Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)
Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (født 11. november 1851 i Christiania, død 24. april 1930 i Oslo) var jurist og statsøkonom, i en årrekke professor i lovkyndighet, statsøkonomi og statistikk ved Det Kgl. Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo), herunder rektor 1912-1918. Selv brukte han kortformen Bredo Morgenstierne av navnet.
Familie
Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne var sønn av amtmann Vilhelm Herman Ludvig von Munthe af Morgenstierne (1814–1888) og Frederikke Nicoline Nytaardine Wilhelmine Sibbern (1823–1864), og ble gift i 1882 med Bertha Ludwigsen Schjelderup (1857–1943), datter av grosserer og konsul Thorleif Schjelderup (1822–1883). Han var sønnesønn av jurist og politiker Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774–1835), dattersønn av eidsvollsmannen Valentin Christian Wilhelm Sibbern (1779–1853), fetter av regjeringsadvokat Christian Carl Otto Lasson (1830–1893), Høyre-grunnlegger og statsminister Emil Stang (1834-1912), musiker Otto Winter-Hjelm (1837–1931) og kongelig fullmektig Bredo Henrik Lasson (1838–1888).
Han var far til jurist og antroposof Otto Christofer von Munthe af Morgenstierne (1884–1965), diplomat Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) og orientalist Georg von Munthe af Morgenstierne (1892–1978), samt svoger til forretningsmann Thorleif Schjelderup (1859-1931).
Liv og virke
Morgenstierne vokste opp i Stavanger, hvor faren var amtmann 1864-1888, og her tok han examen artium i 1870. Han studerte deretter jus i Christiania og ble cand.jur. i 1874. I 1887 tok han den juridiske doktorgrad på avhandlingen Om Erstatningsansvar for andres Handlinger, særlig om Statsansvar for Embedshandlinger. Han hadde også et studieopphold i Tyskland 1877-1878.
Etter å ha arbeidet en kort periode hos faren, og ved den arkeologiske avdeling ved Bergens Museum, var Morgenstierne ansatt i Justisdepartementet mellom 1878 og 1884, fra 1882 som byråsjef. Han underviste samtidig i handelsrett og nasjonaløkonomi ved handelsgymnaset i Kristiania.
Morgenstierne var assessor (dommer) ved Kristiania byrett 1884–1887. I 1887 ble han konstituert professor i lovkyndighet, statsøkonomi og statistikk ved universitetet i Kristiania. Han var ordinær professor i samme fag 1889–1919, som etterfølger av Torkel Halvorsen Aschehoug (1822-1909).
Til universitetets 100-årsjubileum i 1911 skrev Morgenstierne boka Universitetets almindelige historie. 1912–1918 var han universitetets andre rektor.
Morgenstierne var i en årrekke formann i Statsøkonomisk Forening og redaktør av Statsøkonomisk Tidsskrift. Han var også medlem av flere offentlige kommisjoner og private selskapsstyrer, og fra 1870-årene var han dessuten litteraturanmelder i Aftenposten. I årene 1893 til 1913 satt han i styret til Christiania Dampkjøkken hvor han i ettertid er kjent for hvordan han, sammen med arkitekt Victor Nordan hardt kjempet for å bevare virksomhetens filantropiske karakter mot det som ble oppfattet som en økende kommersialisering for å øke aksjeeiernes utbytter.
Bosteder
Ved folketellingen for Stavanger i 1865 er Morgenstierne oppført som skolediscipel sammen med faren, som nylig var blitt enkemann, og to søsken på Strandens Rode. Ved folketellingen for Kristiania i 1885 er han oppført som byråsjef på adressen Josefines gate 20, sammen med kona Bertha og to barn. Ved folketellingen samme sted for 1910 er Morgenstierne oppført som professor med bostadsadresse Eilert Sundts gate 41, sammen med kona og sønnen Georg Valentin. Den samme adressen hadde han i adresseboka for Oslo for 1929, like før han døde.
Ettermæle
I en lengre nekrolog over Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne i Aftenposten 25. april 1930, skrev Wilhelm Keilhau blant annet:
| Professor Morgenstiernes liv var rikt og omspennende. Han hadde været departementsmann, assessor i byretten og ekstraordinær assessor i Høiesterett, professor i rettsvidenskap, statsøkonomi og statistikk, rektor ved Universitetet og sekretær i eller medlem av og til dels formann i en rekke offentlige kommisjoner, fra den skandinavistiske vekselslovkommisjon sist i 1870-årene frem til den siste tolltariffkommisjon som var i arbeide i årene efter verdenskrigen. Ved siden derav fikk han tid til å ta adskillig del i det rent merkantile liv. Dette spredte og mangeartede virkefelt har imidlertid sikkert gitt et naturlig uttrykk for hans interesser. Helt fra studietiden fulgte nemlig Morgenstierne med i nær sagt alle spørsmål som var oppe til drøftelse og debatt. … Sterke meninger, mange interesser og vid toleranse preget Morgenstierne ikke bare som universitetslærer og debattant, men også i det hele tatt som menneske. | ||
Morgenstierne ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1896, og fikk kommandørkorset i 1911.
Han er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Titlene Professor og dr. jur. er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1929
- Aftenposten 25. april 1930, nekrolog over Morgenstierne av Wilhelm Keilhau.
- Dag Michaelsen om Morgenstierne i Norsk biografisk leksikon
- Hvem er Hvem 1912 om Morgenstierne.
- Folketellingen for Stavanger 1865.
- Folketellingen for Kristiania 1885.
- Folketellingen for Kristiania 1910