Sanderud (Stange gnr. 1/1)
| Sanderud | |
|---|---|
| |
| Sted: | Ottestad |
| Sokn: | Ottestad |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Stange |
| Gnr.: | 1 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gård |
Sanderud var en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården lå nord i kommunen, like ved Svartelva og kommunegrensen til Vang[1]. Nabogårdene var blant annet Nedre Sinnerud, Todderud, Blårud og Sandaker.
Navneforsker Oluf Rygh[2] sa at dette gårdsnavnet, som også finnes i Eidsvoll, Fet og Furnes, kom av sandr som i sand og at det var en sandrydning.
Eiere og brukere
Gården var en ødegård.
I perioden ca. 1630-1660 arbeidet leilendingene på Nordvie gård én dag i uken på Sanderud, de var såkalt ukedagstjenere.
Generalmajor Reichwein eide gården da han døde i 1667. Han etterlot seg en enke. Skylden var 1/2 hud i 1669. Det ble da sagt om gården at engen var god og at de hadde en hage til gjerdefang og fehavn. Enken giftet seg med Nicolaus Helvaderus.
Anders Simonsen ble neste eier. Han var fogd over Øvre Romerike. Han tok over gården i 1669 for 1/2 hud. Han hadde oppsitteren Johan i 1688 og 1697.
Nils Larsen tok over som eier på begynnelsen av 1700-tallet. Den 13.11.1715 var det odelslysning fra major Stochmann.
Kristian Olsen Hornemann (-1729) kjøpte gården på auksjon i 1718. I hans skifte står jorden på Sanderud på 1/2 hud. Taksten var 266 riksdaler og den ble pansatt for 200 riksdaler.
Ulrik Fredrik Sverdrup kjøpte gården i 1730 av Hornemanns dødsbo for 266 riksdaler. Sverdup var kvartermester.
Peder Nilsen (-1751) kjøpte gården i 1733.
Lars Kjøstelsen kjøpte gården.
Hågen Hågensen kjøpte gården i 1758. Hågen var regimentsgevaldiger. Han ga føderåd til Lars Kjøstelsen og kona. I 1767 var det odelslysning fra Peder Nilsen til sønnen Arne Pedersen Sanderud.
Christian Lintrup (1768-1844) var en dansk lege som i perioden 1800-1831 var amtsfysikus i Hedemarkens amt. Han kjøpte Sanderud i 1802 for 1800 riksdaler d. c. Christian giftet seg med Juliane Hoelfeldt (ca. 1774-). De fikk en datter. Kristian giftet seg så med Johanne Margrete Hoelfeldt (-1834), som han fikk sju barn med. Christian Lintrup hadde disse barna:
- Lovise Amborsia Lintrup (1800-), mor: Juliane. Gift med tollkasserer Johan Fredrik Schou (1794-1867).
- Janna Henriette Lintrup (1802-)
- Jens Lintrup (1803-)
- Marte Marie Lintrup (1804-)
- Sofie Lintrup (1806-)
- Johanne Margrete Lintrup (1807-)
- Jacobine Ulrike Hoelfeldtz Lintrup (1810-)
- Catrine Elisabet Lintrup (1812-), gift Bornhoff.
- Kristofer Henrik Lintrup (1815-)
Kristian kjøpte også nabogården Blårud s. for 2500 riksdaler d. ca.
Hedemarken amtskommune kjøpte gården i 1833. Siden har gården vært sykehus for amtet. Fra 1908 har det vært psykiatrisk institusjon. Senere ble også nabogården Todderud kjøpt av fylket i samme øyemed.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Ole Hermansen (1772-) var tjenestekar i 1801.
- Johanne Rasmusdatter (1787-) var tjenestepike i 1801.
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Litteratur
Amtsfysikus Christian Linstrups virke i Hedemarkens amt i årene 1800-31 i Tidsskriftet Den norske legeforening
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Sanderud (Stange gnr. 1/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |