Tana bru
Tana bru ble åpnet i september 2020. Brua krysser Tanaelva som ligger i Tana kommune i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75 [1]. Rett ved brua ligger tettstedet Tanabru. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan [2]. Brua er 260 meter lang og har et hovedspenn på 234 meter [3]
Historie
Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til Karasjok, med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden 361 kilometer[4].
Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i Seida i Tana kommune [5]. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen, dette blir enda gjort den dag i dag, der det er en isvei i Polmak og en i Harrelv – Rustefjelbma, begge i Tana kommune.
- ↑ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) E6 Tana bru
- ↑ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) E6 Tana bru
- ↑ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) E6 Tana bru
- ↑ https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023
- ↑ https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/
I 1939 ble det bygd en bukkebru over Tana elva, denne lå i Seida og bestod av trebukker. På grunn av klimaforholdene måtte brua tas ned på høsten og settes opp igjen på våren. Dette på grunn av flom og isgang, som kunne være voldsom og kraftig.
i 1939 vedtok stortinget at det skulle være en sammenhengende vei gjennom Norge. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en bru over Tana elva, byggingen av denne ble startet i 1940. Brua ble bygd lenger sør for Seida, nærmere der dagens tettsted Tanabru ligger. Da andre verdens krig kom til Tana var det tyskerne som stod for ferdiggjøring av brua mellom 1943-1944[1]. Ved slutten av krigen og som en del av "brente jords taktikk" ble brua rasert av tyskerne som et forsøk på å stoppe russernes fremrykk.
Like etter krigen begynte norske myndigheter...