Alf Frydenberg
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Alf (Birger) Frydenberg (født 2. mai 1896 i Furnes, død 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i Vest-Agder og Hedmark. Som ung sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen Østlandsk reisning.
Bakgrunn og utdanning
Han var sønn av brukseier Bernt Frydenberg (1868-1925) og Benedicte Charlotte Kristiansen (1872-1953). I 1917 begynte Alf Frydenberg på jusstudier ved Universitetet i Oslo, hvor han ble uteksaminert i 1921.
Departementsmann og språkaktivist
Som nyutdanna jurist ble Frydenberg ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til 1940-åra. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.
I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.