Stortorget (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. nov. 2014 kl. 12:39 av Kallrustad (samtale | bidrag) (litt formatering, koordinater)
Hopp til navigering Hopp til søk
Stortorget i Tromsø i 2012.Samvirkegården, bak til venstre, ble revet i 2013 og nytt bygg skal stå ferdig i 2015.
Foto: Stein Olsen
På 1860-tallet lå Stortorget på oversiden av Storgata. På nedsiden av Storgata gikk fjæra helt opp til veien.
Foto: tromsø byarkiv
Sjøen gikk nesten opp til Storgata i 1885.
Foto: Ukjent
På nedsiden av torget ser vi Wadelbryggene til høyre og Th.B. Holsts brygger til venstre. Ca. 1890.
Foto: Jørgen Wickstrøm
Kjøttkontrollen fikk eget hus på torget alt i 1894. Ca. 1920.
Foto: Chr. Hansen
På slutten av 1920-tallet ble fiskehallen reist.
Foto: M.B. Øien
Rakettkiosken har ligget ved Stortorget siden 1911.
Foto: Ukjent

Stortorget i Tromsø er byens hovedtorg. Det er også viktigste stedet for torghandel og offentlige arrangementer/konserter i friluft i Tromsø sentrum.

Historie

Opprinnelig lå torget på oversiden av Storgata, foran den katolske bispegården. På nedsiden gikk sjøen helt opp til Storgata. Hele området fra sjøen og opp til dagens Gyllenborg skole var sentrums viktigste branngate. Både i 1902 og i 1969 var det avgjørende for å hindre store bybranner i å bli helt katastrofale.

Kjøttkontroll og kiosk

På slutten av 1800-tallet ble området ned mot sjøen gradvis fylt ut og torgfunksjonene flyttet etter. På det gamle torget plantet apoteker Bentzon i Storgata 92 en allé for egne midler allerede på 1860-tallet. Da Kjøttkontroll ble innført i 1894 ble et eget bygg for dette satt opp på nedsiden av Storgata. Dyrlege Tellefsen ble den første kontrollør.

Den 18-årige Margit Løkke fikk tillatelse til å sette opp sin aviskiosk i 1911. Den står der fremdeles, under navnet Rakettkiosken.

Torghall

Stortorget fikk i 1928 en større torghall for omsetning av fisk, bygd av innsamlede midler.

Den gamle huken, som hadde vært et stinkende hull ved fjære sjø, ble i 1934 fylt ut bak en ny mur i forlengelse av den gamle. Det nye arealet ble til holdeplass for vognmenn.

I 1955 måtte både kjøttkontrollen og fiskehallen vike på torget. Nord-Norges salgslags nybygg sto ferdig på Strandtorget og kjøttkontrollens funksjoner ble flyttet dit. Etter mye debatt leide kommunen 20 kvadratmeter i det nye Samvirkebygget til utsalgssted for fiskehandlere, alle mente at det var alt for liten plass. Den gamle hallen ble flyttet til Gyllenborg skole som leskur for elevene.

Fra nå av fikk torghandlerne plass midt på torget, med oppstillingsplass for busser på begge sider.

På oversiden av Storgata ble to nødvendige institusjoner gravd ned i grunnen: Et offentlig toalett og et vaskeri, (1977).

Provisorier

Etter den store bybrannen i 1969 fikk mange av de husløse forretningene sette opp provisorier både på torget og ovenfor. Der sto de i over ti år: Jensens skotøymagasin A/S, Kvaals tobakksforretning, (Oddm. Kvaal), O. Sørbøe, elektrisk forretning, Narvesenkiosk, Tromsø farvehandel, Optikk (Roald Storvik), Promenadekaféen. De første flyttet ut i 1979 da Torgsenteret sto ferdig, de siste provisoriene ble revet i 1983(?)

Etter brannen ble Sjøgata forlenget helt fram til Stortorget og Havnegata ført fram til Skippergata og vi fikk dagens trafikkbilde.

Fangst- og fiskermonument

I 1984 ble Sivert Donaldis Fangst- og fiskermonument plassert sentralt på torget. Det er reist til minne om alle fangstfolk og fiskere som har omkommet på havet.

I forbindelse med Tromsø bys 200 års jubileum i 1994 ble Stortorget rustet opp med nytt dekke, trapper opp mot Storgata og en fontene. Det ble plantet nye trær på begge sider av torget.

Kilder

  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-86.


Koordinater: 69.6514221° N 18.9599969° Ø