Johan Grøttumsbråten
Johan Grøttumsbråten (1899 - 1983) var skiløper, født i Sørkedalen i Aker, som sønn av gårdbruker Peder Grøttumsbråten (1862–1948) og Julie Iversen (1873–1934). Han var gift med Maggi, født Hansen (1903–89).
Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn.
Grøttumsbråten vant kombinert i Holmenkollrennene fem ganger, i 1923, 1926, 1928, 1929 og 1931. Han tok også fem seire i det kombinerte langrennet, og vant ti Kongepokaler. I 1924 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Hans bror, Einar, falt i kamp i april 1940.
Johan Grøttumsbråten er gravlagt på Sørkedalen kirkegård. I et minneord etter hans død, skrev daværende skipresident Odd Seim-Haugen blant annet:
Hans aktive karriere var i hovedsaken i 1920-årene, men hans treningsform og resultater lå langt forut for sin tid. … Det går fortsatt gjetord om hans treningsform i Grøttumskleivene med toppbusken av gran på slep oppover så vel som utfor de bratte bakkene. Resultatet av denne trening paret med skogsarbeiderens slit, gav store nasjonale og internasjonale seire. | ||
Sammen med Lauritz Bergendahl og Thorleif Haug regnes han gjerne blant de tre store skiøperene før krigen. I 1999 ble en statue av ham avduket på Frognerseteren, utført av Nils Aas.
Kilder og referanser
- Aftenposten 25. januar 1983 (minneord av Odd Seim-Haugen).
- Store Norske Leksikon om Grøttumsbråten .
- Bilde av Grøttumsbråten hos Sørkedalen Idrettsforening .