Hengning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hengning er en henrettelsesmetode som var i bruk i Norge fra middelalderen til 1800-tallet. Det finnes flere varianter av metoden, men bare en var i bruk i perioden hvor man hengte mennesker i Norge, nemlig såkalt sakte hengning der den dømte ble heist opp eller fikk et kort fall før repet om halsen ble strammet. Døden inntreffer da som følge av kvelning. Det var en meget smertefull metode, der det kunne ta flere minutter før døden inntraff.

Hengning ble ansett som en spesielt vanærende straff, forbeholdt de lavere klasser. Personer av høyere byrd ble i stedet halshogget. Etter avskaffelsen av hengning i Norge ble halshogging eneste metode som var i bruk.

Den siste hengningen i landet ble utført av Anton LædelGalgeberg i Oslo den 14. oktober 1815, da rovmorderen Anders Flatebydalen måtte bøte med livet.

En rekke rettersteder har navn etter denne straffemetoden, som det nevnte Galgeberg i Oslo.