Den norske opera & ballett
Den norske opera & ballett, i årene 1957 og til 2008 Den Norske Opera, men har etter åpningen av operahuset i Bjørvika bestått av Nasjonaloperaen og Nasjonalballetten. Opera og ballett ble da likestilte kunstarter i organisasjonen. Institusjonen er den eneste fullt ut profesjonelle institusjon for produksjon og formidling av opera og ballett i Norge.
Dagens operabygning ble innviet med en gallaforestilling 12. april 2008.
Dagens organisering
Virksomheten er organisert i syv programområder:
- Opera
- Ballett
- Konserter
- Utdannelse og formidling
- Utvikling og nyskapning
- Turné- og riksopera/Nasjonalt ressurs- og kompetansesenter
- Utenlandsgjestespill
Operaens virksomhet utgjør over 600 årsverk, herunder orkesteret med rundt 100 musikere, koret med rundt 50 medlemmer, en ballett med 60 dansere, ni sangsolister og fire årlige solistpraktikanter. I forbindelse med samlokaliseringen av balletten og operaen ble det etablert ny lederstruktur innført hvor en direktør leder operaen i samarbeid med operasjef og ballettsjef.
Historie
Den Norske Opera ble stiftet i 1957 som et aksjeselskap med Staten, Oslo kommune og Norsk Operafond som aksjonærer. Den fikk da tildelt scenen i Folketeaterbygningen som sin hovedscedne, og hadde denne fram til 2007. Kirsten Flagstad ble ansatt som den første operasjefen og hun tiltrådte i 1958. Samme år ble også Nasjonalballetten grunnlagt, da med navnet Den Norske Operas Ballett. Av de første ti danserne var sju norske. I 1983 fikk den navnet Nasjonalballetten.
For å understreke operaen og ballettens riksdekkende funksjon, ble den første forestillingen holdt utenfor hovedstaden, på Hamar 2. november 1958 med blant annet 2. akt av balletten Coppelia.
Den offisielle åpningen var 16. februar 1959 med forestillingen Tiefland (Lavlandet) av Eugen d’Albert, sammen forestilling som operasjef Kirsten Flagstad hadde debutert med som 18 ½ åring på Nationaltheatrets scene 12. desember 1913. Operaen hadde ved åpningen totalt 93 ansatte.
Flagstad la ned et betydelig arbeid i denne pionertiden, for å kunne trekke de kunstneriske ambisjonene lengst mulig, hevet hun ikke lønn og brukte også egne økonomiske midler for å få det til, gjennom blant annet selv finansiere fem sangere og ga i sitt virke operaen en internasjonal interesse som den vanskelig ville ha fått ellers.
Flagstad måtte trekke seg som operasjeg allerede etter to år, da hun hadde fått påvist beinkreft. Hun ble avløst av den mangeårlige sjefsdirigenten ved Filharmonisk Selskaps Orkester, Odd Grüner-Hegge.
Balletten ble i de første årene hovedsaklig benyttet i operaoppsetninger, men ble etter hvert bygget opp til en mer selvstendig posisjon, og har idag like mange forestillinger på hovedscenen som operaen.
Operasjefer
Operasjef | Periode | Land |
---|---|---|
Kirsten Flagstad | 1958–1960 | Norge |
Odd Grüner-Hegge | 1961–1969 | Norge |
Lars Runstein | 1969–1973 | Sverige |
Gunnar Brunvoll | 1973–1977 | Norge |
Aase Nordmo Løvberg | 1978–1981 | Norge |
Knut Hendriksen | 1981–1984 | Norge |
Bjørn Simensen | 1984–1990 | Norge |
Sven Olof Eliasson | 1990–1996 | Sverige |
Bjørn Simensen | 1996–2008 | Norge |
Paul Curran | 2008–2011 | Skottland |
Per Boye Hansen | 2012–2017 | Norge |
Annilese Miskimmon | 2017– | Nord-Irland |
Direktører
Direktører | Periode | Land |
---|---|---|
Tom Remlov | 2008–2014 | Norge |
Nils Are Karstad Lysø | 2014–2017 | Norge |
Geir Bergkastet | 2017– | Norge |