Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?
- Se også Gards- og slektshistorie
Tipsene og rådene her er ment å kunne anvendes mer eller mindre for alle typer landbrukseiendommer: garder, småbruk, (tidligere) husmannsplasser, herregarder, adelige setegarder, hovedgarder osv.
Artikkelen får til vanlig samme navn som den garden det skrives om. Sett gjerne kommunenavnet i parentes, særlig når det samme gardsnavnet forekommer flere steder i landet. Ikke sjelden er det flere garder med samme navn også i ei og samme bygd. Da føres også gardsnummer (gnr.) og om nødvendig bruksnummer (bnr.) opp i artikkeltittelen.
Gardsnavnet skrives i samsvar med offisiell navneform. I artikkelen er det ofte ønskelig å gjøre rede for alternative former, så som daglignavn, familienavn etc.
Hvor finner vi gards- og bruksnummer?
Gards- og bruksnummer og eldre matrikkelnummer finnes i trykte matrikler. Disse er nå i hovedsak tilgjengelig på nettet, se nedenfor under Kilder og eksterne lenker. For eksisterende eiendommer kan man finne alle gards- og bruksnummer på Kartverkets nettside Se eiendom.
Konferer også med bygdebøker (gards- og slektshistoriske bind). Disse gjør nøyere greie for bruksdelingen gjennom tidene. Norske Gardsbruk oppgir også gards- og bruksnummer på gardene som er omtalt.
Garder, bruk og plasser - hvilke enheter skriver vi om?
Det kan skrives selvstendige artikler på ulike nivåer for bruksdelte garder. Ha følgende hierarki i bakhodet:
- Navnegard. Aktuelt når to eller flere nabogarder med samme navn har ulike gardsnummer. Eksempel: Venjer (navnegarden består av gnr. 140 Venjer østre, 141 Venjer søndre, 142 Venjer vestre – som alle omfatter mange utskilte eiendommer med andre navn). I navnegardsartikkelen gjøres det greie for hvilke matrikkelgarder navnegarden er blitt inndelt i.
- Matrikkelgard. Eksempel: Venjer vestre (gnr. 142 Eidsvoll). I matrikkelgardsartikkelen gjøres greie for hovedtrekk i bruksdelinga. Vi anbefaler formen «Gårdsnavn (Kommunenavn gnr. 0)», for eksempel Sanna (Træna gnr. 4). Merk at gnr., bnr. og lnr. nå skal skrives med punktum; tidligere var også formen uten punktum normert.
- Gardsbruk (drifts- og boenheten). Eksempel fra Venjer vestre: Venjerbakken (Eidsvoll). Vi anbefaler formen «Bruksnavn (Kommunenavn gnr. 0/00)», for eksempel Sande (Træna gnr. 4/1).
- Husmannsplasser omtales under de gardene de hørte inn under, og får eventuelt også egne artikler. Plasser som ble sjøleiende enheter, er det mest nærliggende å skrive artikler om ut fra dagens status, evt. det tidspunktet garden opphørte å eksistere. Eksempel: Marlostrædet.
Hvilke elementer hører med i artikkelen?
Innledningen
Innledningen (ingressen) må i tillegg til gardsnavnet plassere garden geografisk (kommune, eventuelt også sokn og grend eller lignende). Gardsnummer og bruksnummer bør tas med i ingressen, iallfall hvis dette ikke framgår direkte av artikkelnavn og/eller i infoboksen. Ellers kan en ta med spesielle ting garden er kjent for, for eksempel historiske begivenheter, interessante bygninger eller kjente personer som har bodd der.
Infoboks
Bruk {{Infoboks gard}} for å oppgi noen basisfakta. Dette vil gjøre det lettere for lesere å hente ut grunnleggende informasjon, og å forsikre seg om at de har kommet til rett artikkel.
For å bruke malen, kopier inn den malen som ligger i det grå feltet på {{Infoboks gard}} og fyll inn informasjonen etter =-tegnene. Det er kun navn som må fylles inn, om du ikke legger inn informasjon i andre felt vises de ikke.
Hoveddelen: Hva skriver vi om gardene og plassene?
Aktuelle emner kan være:
- Beliggenhet og grenser.
- Når garden eller plassen ble rydda eller utskilt fra en annen.
- Gardsnavnet og kanskje andre stedsnavn innenfor gardsområdet og hva disse forteller. Legg gjerne inn lenke til omtale i Norske Gaardnavne.
- Ressurser og driftsforhold gjennom tidene og forskjellige virksomheter som er blitt drevet der. Gårdens totale størrelse fordelt på dyrket mark, utmark og skog. Her kan man også legge inn historiske data om dette.
- Brukere og eiere.
- Kulturminner (derunder arkeologiske funn og bygninger).
Bilder
En bør prøve å få med bilder fra garden. Spesielt eldre bilder er interessant ut ifra historiske og arkitektoniske forhold.
Mal
For å slippe en del formateringsarbeid kan denne malen brukes som «beingrind» av de fleste som skriver gardshistorie:
{{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = | bilde = .jpg | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted = | sokn = | kommune = [[ kommune]] | fylke = [[XXXX]] | gnr = | bnr = | postnr = | gateadr = }} '''[[ ]]''' er en gard i [[YYYY kommune]]. På ... er det XX mål dyrka mark og YY mål skog. Gardsnavnet kommer ifølge [[Oluf Rygh]] av ..... == Eiere og brukere == == Husmannsplasser == == Galleri == <gallery> Fil:Example.jpg|Bildetekst1 Fil:Example.jpg|Bildetekst2 </gallery> == Kilder og litteratur == *{{folketelling |1801| prestegjeld}} *{{folketelling |1865| prestegjeld}} *{{folketelling |1875| prestegjeld}} *{{folketelling |1900| herred}} *{{folketelling |1910| herred}} *[ ''Norske Gaardnavne''] [[Kategori:Garder]] [[Kategori: kommune]]
Kilder, med eksterne lenker
- Søk i panteregister, Digitalarkivet.
- Søk etter skanna pantebøker, Digitalarkivet.
- Søkeveiledning for tinglyste dokumenter, Digitalarkivet.
Matrikler m.m.
- Skattematrikkelen 1647 (med eksterne lenker til de enkelte fylkesbind i trykt utgave.)
- Matrikkelen 1665. Gå til: Skannet versjon på Digitalarkivet (ikke transkribert).
- Matrikkelforarbeidet 1723. Gå til: Skannet versjon på Digitalarkivet
- Matrikkelen 1838. Gå til: Skannet versjon på Digitalarkivet
- Herredsbeskrivelsene 1863. I Riksarkivet. Ikke digitalisert.
- Matrikkelen 1886 Gå til: Søkbar, digital versjon
- Matrikkelen 1903-1908 (med eksterne lenker til de enkelte bind i trykt utgave, på Nettbiblioteket.)
- Matrikkelutkastet 1950. Gå til: Søkbar versjon på Dokumentasjonsprosjektet
Skattelister, jordebøker m.m.
- Lensregnskaper ca 1500-1670 på Digitalarkivet
- Jordebøker i Stattholderarkivet over kron-, adels- og odelsgods fra 16- og første halvdel av 1700-tallet. På Digitalarkivet (ikke transkribert/søkbar)
- Jordavgiften 1802. Ekstern lenke:Jordavgiften 1802 digitalisert
Folketellinger
- Landsdekkende søk i folketellingen 1801 i Digitalarkivet
- Skanna versjon av folketellingen 1801 i Digitalarkivet.
- Landsdekkende søk i folketellingen 1865 i Digitalarkivet
- Søk i folketellinga 1875 i Digitalarkivet (ikke landsdekkende)
- Folketellinga 1891 (transkribert og søkbar, men ufullstendig) på Digitalarkivet
- Folketellingen 1900 på Digitalarkivet, søkbar versjon.
- 1910-tellingen i søkbar form på Digitalarkivet
Middelalderkilder
Gardsnavn
- Norske Gaardnavne søkbar nettversjon.
- Norsk stadnamnleksikon (2. utgåva), 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Statens kartverk: Informasjon om stedsnavn.
Kart og oppdatert eiendomsinformasjon
- Gardskart med arealopplysninger mm fra NIBIO
- Se eiendom, Kartverkets åpne base for matrikkel- og grunnboksinformasjon