Bangkirken (Vestre Toten)
Bangkirken var kirkebygningen på kirkestedet Ås i Vestre Toten i en periode på 1600- og 1700-tallet. Den har navn etter sogneprest Bang.
Før Bangkirken sto Ås stavkirke på stedet, men på 1600-tallet var den forfalt og ute av bruk.
I 1662 kom det ny sokneprest til Toten, Knut Sevaldsen Bang. Han sørget for å få bygget ny kirke på Ås. Som den allsidige person han var, bidro han med innredning og utsmykking. Bang utformet selv altertavle og prekestol.
Av altersølv som skriver seg fra Bangkirken er en barokk brødeske i dreiet sølv til å oppbevare oblater i. Den er fra 1702, og var en gave fra fogd Johan Nerenst og hustru Hillebor Borck. Alterstaker i messing fra 1600-tallet er også flyttet med over til senere kirker. Også døpefatet av messing er fra 1600-tallet med en avbildning av Adam og Eva i Edens hage.
Tidlig på 1700-tallet ble kirken påbygget med to vinger.
Man hadde orgel i Bangkirken, i hvert fall etter midten av 1700-tallet. I 1765 fikk en Peder Slagsvold betalt «for at forferdige Orgelverket», og det er regnskapsført lønnsutbetalinger til organist mellom 1761 og 1773.
Den siste messe i Bangkirken ble trolig holdt 2.søndag etter Treenighet 1788, altså 1.juni det året. Kirken var da i dårlig forfatning, og ble revet. Den neste kirken på Ås – her omtalt som Ås gamle kirke – sto klar året etter.
Litteratur og kilder
- Josef Amlie: Aas kirke. Ås menighetsråd 1996
- Torveig Dahl: "Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten" i TOTN årbok 1999, side 132-149
- Arkivboks 215 på Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp]]