Vestre Blystad (Vang gnr. 73)

Vestre Blystad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	73
Type:	Matrikkelgård

Vestre Blystad er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Dette er Sevald Skaares bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.

Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.

Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Blystad:

O. Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)

73. 74. Blystad vestre og østre. Udt. błý:`sta. ― Blistadh (øvre østre) DN. I 703, 1493 Blystadt HC. 1578. Blyestad 1593. Blysta 1604.1/1. Blyestad 1669. Blystad vestre og østre 1723. Maaske af samme Oprindelse som Blyset i Nesne, der i AB. 88 skrives Bliosætr. Hvis den sidste Form er rigtig, kunde man med disse Navne sammenstille Blia i Flesberg, Blihovde i Øier, Blien og Blili i V. Toten. Be- tydningen kjender jeg ikke.

Sevald Skaare: Garden er første gang nevnt i skriftlige kilder 1493 – skrivemåten var da Blistadh – nevnes rett nedenfor

Gardshistorie 

Gardshistorie og leilendinger fram til 1729 da garden ble selveierbruk

Blystad er en vikingetidgard.

1493

Garden er første gang nevnt i 1493 – skrivemåten var da Blistadh, men betydningen av gardsnavnet kjennes ikke.

1548

I 1548 lå 1 bismerpund malt i Blystad under Vår Frue senere Ottestad præbende. I 1596 lå 3 huder under nevnte Ottestad præbende.

Præbende= underhold, ytelse av stiftelse eller geistlig jordegods

Den 17.9-1575 fikk hr. Niels Sadel til Stange brev på det 1. ledige kannikedømmet ved Hammer Domkirke og 28.7. 1577 ble Ottestad præbende ledig efter hr. Thorben Olsson. Efter at hr. Niels var død fikk Helmerik Hanssøn ved St. Laurentii kirke i Tønsberg brev på Ottestad præbende 6.6. 1585.

Blystad vestre var fullgard i 1577 og 1617.

I 1596 var skylden 3 huder.

I 1647 synes skylden også å ha vært 3 huder.

(Det er ikke dette år skilt mellom de to Blystad-garder i skattematrikkelen og begge er fullgarder)

1612-21

Erich Blystad var leilending i denne periode.

1615

I 1615 rådet hr. Peder Svensen til Løten for bygselen.

1615-1655

Simen/Simonn (Erichsen) Blystad

Blir nevnt omkring 1615 da han eide 1 ½ skilling: Setter som odel

Senere eide han 7 skilling: Ås 1636-38 5 skilling: Souff ? 1636-38 tilsvarende 9 ½ skilling i 1638-48.

25.7 .1630 fikk hr. Jens Michelsen til Skjeberg godset til forlening -fra hr. Peders død av.

I 1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset.

I skattematrikkelen 1647 er han kalt Sigmen Blystad.

Den 7.7. 1641 fikk Norges rikes skriver, senere borgermester i Christiania, Arnt Hansson brev på det 1. ledige præbende i Hamar Domkirke og i 1647 nød han inntekten av før nevnte præbende.

Ved makeskifte 2 år senere (1649) kom garden i stattholderen Hannibal Sehesteds eie og fulgte senere Storhammer inntil assessor Grønbeck solgte Blystad videre til selveierbruk i 1729.

1658-59

Blystad var underlagt Hammers gods i 1658-59.

1665-1688?

Simen, nevnt som oppsitter

Simen Simensen, født omkring 1634. Nevnt som oppsitter ved siden av faren i 1665.

Efter å være fradømt garden i 1666 fikk Simen nytt bygselbrev på halve garden 10.4. 1669 mot 30 daler i 1. bygsel hvorav 8 ble betalt. 6.4.

I 1670 eide han ikke et levende kreatur og ikke korn til frø eller brød.

1670

Rettsak og Landskyld:

H. tingbok. 6 f 17 a Tinglyst 25 april 1670

Anders Pedersen stevner Simen Blystad for resterende landskyld, men da han intet har at

betale med og hverken eier korn eller kreaturer, mener Anders Pedersen at han skal ha sin gård forbrudt.

Dom: Simen Blystad har forbrudt sin førstegård og skal betale landskylden og omkostningene.

Jul Nashoug hadde bydt seg til å så garden med (sammen med?) Simen – og derfor betale landskylden for han, men det hadde ikke Anders villet tiltrede.

1670

Angående angivelse til Stadtholderen:

H. tingbok 6 f. 7 b Tinglyst 6 april 1670

Anders Pedersen, forvalter over Hammers gods, stevner Simen Blystad fordi han har angitt ham for Stattholderen:

1) at han skal ha forgrepet seg mot Kongelig forordning angående 1ste bøksels anvendelse.

2) at han skal ha tvunget ham til at bøksle den ½ gaard.

Saken utsatt til 25 april.

Fortsettelse 25 april f. 16 b: Sr. Anders Pedersen bør for beskyldningen fri at være.

Simen anga at han ikke kunne betale sin landskyld for anno1666 for han måtte (love) låne 30 riksdaler i l. Bygsel av 1 ½ hud hvorpå han straks betalte 8 riksdaler. Blev betegnet som usannferdig.

Simen hadde dette år ligget til sengs i 8 år, og var udyktig til å bruke gard. Dessuten var begge dømt fra garden i 1666.???

1675-1723?

Jacob nevnt som oppsitter

Svarte tiende dette år. Nevnt også i 1718.

1723-29

Gulbrand Jacobsen

Sønn Ole tok over bruket da faren avstod det i 1729.

Pantekrav datert 8.2.1721: assessor Grønbech pantsetter bl.a. Blystad vestre og en rekke andre garder i Vang til biskop Bartholomæus Deichman for til sammen 4000 riksdaler. Tinglyst 17.6. 1721.

Gardshistorie og brukere etter at garden ble selveierbruk i 1729

1729-60/67

Cammerraad Grønbech på Storhamar solgte garden i 1729 til Ole Guldbrandsen

Grønbech pantsatte garden flere ganger.

Skyld 3 huder med bøxel.

Ole Gulbransen var første selveier. Han fikk skjøte datert 8.8. 1729, tinglyst 5.11 samme år mot 480 riksdaler til assessor Grønbech som forbeholdt seg sagtømmer i sæterskogen og retten til sikt og sakefall, foring og vissøre samt eventuell forkjøpsrett.

Ole måtte også forplikte seg til ikke å stå assessoren imot i den prosess Grønbech førte om på

stol i Vangs kirke eller betale noen penger til den. Foreldrene ble sikret (bruks??/slettes) -føderåd. Ole lånte samme år 400 riksdaler mot pant i garden.

I 1760 overlot han ½ garden til en sønn p.g.a. tiltagende alderdom. Sju år senere fikk sønnen også overta den annen halve part av garden.

Ole var gift med Inger Pedersdatter.

Barn:

1. Engebret

2. Mathis, f. 1746 – senere på Myhr nordre.

På tinget i 1743 får Ole gjeldsstevning. Hr. sorenskriver Mogens Winsnes stevner Ole Gulbransen Blystad til betaling av 482 riksdaler.

H. tingbok 44 folio 541b 6.12. 1743

Saken ble utsatt

Dom avsagt 3.4. 1744: hvorved innstevnete kjendes skyldig og idømmes at betale til citanten de påstevnete 482 riksdaler + renter og saksomkostninger.

H. tingbok 44, f 575-2 3.4. 1744

1760/67-90

Engebret [Ingebret] Olsen fikk skjøte på halve garden mot 240 riksdaler d.e. (kjøpesummen kunne ikke settes opp av hensyn til fru Jentofts gjenkjøpsrett – særpreget skjøte).

Ved skjøte av 10.10. 1767, tinglyst 12.10 samme år, mot 340 riksdaler og føderåd til foreldrene overtok Engebret den andre part av eiendommen.

Ingebret gift med Marthe Christendatter, f. 1738. Marthe gift 2. gang med neste bruker.

Barn:

1. Oliv, f. 1771, gift med Johannes Olsen Lier Wang.

2. Christopher, f. 1774, tok over garden efter stedfaren.

3. Inger , f. 1777

4. Kari, f. 1781

Ingebret var svoger til Ole Christensen Skråstad.

Marthes bror Peder Skråstad øvre.

Gjeldsstevning

Ole Gulbransen Blystad stevner Engebret Olsen Blystad til betaling av 100 riksdaler

H. tingbok 50, f 292 a Tinglyst 10.10. 1770

Dom avsagt 10.10. 1771 folio 471 a

Skifte efter Engebret 15.2. 1790: Garden ble tatt til inntekt for 700 riksdaler

Løsøre 233 riksdaler. Av inventaret var en ovn til 18 riksdaler av verdi. Til deling 458 riksdaler.

1790-99

Halvor Andersen ble gift med enken Marthe Christendatter Blystad.

I 1799 overlot han garden til stedsønnen.

1799-1832/1837

Christopher Engebretsen, f. 1774, død 1832, fikk skjøte 16.4. 1799, tinglyst 1.5 samme år mot 1290 riksdaler og føderåd til stedfaren (et husvære).

Moren ble hos sønnen og fikk føderåd der.

Christopher gift med Ahlis Johansdatter, f. 1776. Efter Christophers død fikk hun sitte i uskiftet bo etter skiftet 23.11. 1832. Ahlis hadde vært gift 1. g. med Erich.

Ahlis og Erich hadde barna:

1. Jacob Erichsen, f. 1796, sersjant i 1829.

2. Erich Erichsen, f. 1798, død 1802

3. Marte, gift med Johannes Hermansen Haugen, Furnes

En obligasjon tinglyst 3.6. 1829 viser at det er en kommandersersjant ved navn Jacob Ericsen Blystad.

1837-43

Johannes Christophersen fikk skjøte 30.3. 1837, tinglyst 3.5 samme år mot 1300 spesiedaler og føderåd til moren til en femårlig verdi av 396 spesiedaler 96 skilling. Moren lot 100 spesiedaler bli stående i garden. I handelen fulgte det med en del løsøre.

Ved salget i 1837 ble Blystad lille skilt ut som eget bruk.

Ved kontrakt av 1.2. 1843 overdro han til broren Anders Blystad lille sin rettighet til skog i Blystadsameiet inntil 1852, likeså noen husrom.

Samme år solgte Johannes garden.

I 1838 var skylden 10 daler 2ort 20 skilling efter at Blystad lille var skilt ut året i forveien.

1838 gammel skyld 1 skippund tunge 10 lispund.

Fra 1886 var urevidert skyld 10 daler 2ort 20skilling, revidert skyld 15 mark 94øre.

1903: 15,94 skyldmark.

I dag også: 15,94 skyldmark.

Se panteregister V. 1800-45 angående skylddeling, obligasjoner og lignende.

Skjøte fra Ahlis Johannesdatter til Anders Christophersen på grunn av endel sæterrettigheter til Blystad lille.

1843-47

Nicolay Stenersen fikk skjøte 22.3. 1843, tinglyst 4.4 samme år mot 1900 spesiedaler og for nevnte føderåd.

Nicolay solgte igjen i 1847 til en bror.

1847-68

Theodor Stenersen fikk skjøte fra sin bror Nicolay datert 28.12. 1847, tinglyst 10.1. 1848 mot 2500 spesiedaler og for nevnte føderåd.

I 1868 ga Theodor opp sitt bo og garden ble solgt.

1870-81

Martinius Halvorsen Kluge Bobestyrer Curator bonorum

Skjøte fra Th. Hansteen som curator bonorum Th. Stenersen bo til Martinus Halvorsen Kluge på denne eiendom for 2735 spesiedaler. Datert 12.7. 1870, tinglyst 20.7 samme år.

1881-1917

Børre Simensen Narmo fikk skjøte fra Martinius Kluge på denne eiendom for kroner 18000 - datert 2.5, tinglyst 5.5. 1881.

Se panteregister V.I.A side 160

1917-

Erik B. Narmo fikk skjøte fra Børre Narmo på denne eiendom Blystad lille (73/2) og Kjeltåsen seter (176/2) for kroner 27700,- datert 17.11. 1917. tinglyst 6.12 samme år.

Litteratur og kilder

• Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.