Nord-Norges Åndssvakehjem

Nord-Norges Åndssvakehjem var sentralinstitusjonen for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge fra 1954 til 1991. Den var organisert som en stiftelse, som er videreført som Nord-Norges Diakonistiftelse. Hovedinstitusjonen var Trastad gård i Kvæfjord. I tillegg drev stiftelsen også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa.

Da Margarethe Wiig i 1937 fulgte en pasient fra Sortland til Klæbu pleiehjem i 1937, så hun at det var stort behov for en institusjon i Nord-Norge. Hun fikk med seg Hålogaland bispedømmeråd på laget – hennes mann Alf Wiig ble noen år senere biskop der – og det ble nedsatt en komité i 1949 for å planlegge etableringa. Gården Trastad ble kjøpt, og den første paviljongen kunne åpne der i 1954. Den hadde plass til 30 pasienter. Anlegget ble gradvis bygd ut, slik at det på det meste kunne være 375 pasienter der.

Som følge av HVPU-reformen ble hjemmet lagt ned i 1991. Det ble i ettertid åpna et museum der, Trastad Samlinger, som har verdens største samling kunstverk utført av psykisk utviklingshemmede.

Litteratur og kilder

• Nord-Norges Åndssvakehjem på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Johansen, Arne-Johan: Nord-Norges åndssvakehjem Trastad gård. Utg. [A.-J. Johansen]. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.