Cort Aslaksson
Cort Aslaksson (født 28. juni 1564 i Bergen, død 7. februar 1624 i København), også kjent som Cunradus Aslacus Bergensis i latinisert form, var astronom, filosof, pedagog og teolog. Han var den første nordmannen som fikk et professorat ved Universitetet i København, og regnes med blant de fremste akademikere i Danmark-Norges historie.
Han var sønn av Aslak Magnusson og Christina Jacobsdatter. Kildene forteller ikke annet enn deres navn, så ut fra omstendighetene må man anta at de tilhørte det jevne borgerskap i Bergen. I 1603 ble han gift med Barbara Olufsdatter, som var datter av Københavns borgermester Oluf Mortensen og Marina Pedersdatter. Paret fikk seks barn, tre sønner og tre døtre. Tre av dem døde som barn, mens tre vokste opp. Datteren Christina ble gift med professor Claus Plum, og hennes søster Karen ble gift med magister Christen Hansen ved Odense Gymnasium.
Cort Aslaksson vokste opp i Bergen, og allerede i barneårene ble flere oppmerksom på at han hadde helt spesielle talenter. Han kom inn på Katedralskolen, hvor han etter foreldrenes død ble tatt under biskop Jens Skjelderups beskyttelse. I 1578 ble han med biskopens hjelp sendt til latinskolen i Malmø. Den fullførte han i 1584, og deretter gikk veien videre til København.
Det ser ut til at han tok baccaleureusgraden allerede samme år som han ble immatrikulert. Han fulgte så opp med studier i flere fag, blant annet teologi, fram til 1590. I 1591 dukker han opp som respondent ved en teologisk disputas. Han skulle i løpet av sin karriere delta på 32 offentlige disputaser.
Han virka i åra 1590 til 1593 som assistent for Tycho Brahe, som hadde oppretta et forskningssenter på Ven i Øresund. I 1594 begynte Cort Aslaksson på sitt viktigste verk, De natura coeli triplicis, som kom ut i 1597 og som var inspirert av oppholdet på Ven. Han tilegna det til Tycho Brahe, men brukte mange av teoriene til Kopernicus, som Brahe ofte var uenig med. Verket gjorde ham internasjonalt kjent; ikke minst i England ble det svært godt mottatt.
Under oppholdet på Ven hadde ryktet gått om Cort Aslaksson, og han fikk kort tid etter å ha tatt magistergraden i København i 1593 tilbud om rektorstilling på skolen i Bergen og i Malmø. Han valgte i stedet å bli reisefølge for to unge, danske adelsmenn som skulle på studiereise til universiteter på kontinentet. Denne reisa varte i hele seks år, og omfatta besøk ved tretten universiteter i forskjellige land.
Etter hjemkomsten til København fikk han et pedagogisk professorat i 1600, og professoratet i gresk i 1602. Han var også notar ved universitetet i 1600–1603. I 1605 ble han dekanus ved det filosofiske fakultet. I 1606 og 1607 vikarierte han som professor i hebraisk, og i 1607 ble han professor i teologi etter å ha disputert for den teologiske doktorgrad. I to perioder var han også rektor ved universitetet. Denne rekka av stillinger illustrerer et skifte som hadde kommet i løpet av reisa; han hadde skifta hovedområde fra naturvitenskap til filologi og teologi. Som teolog havna han i strid med professor Hans Poulsen Resen, som beskyldte Cort Aslaksson for å være påvirka av kalvinismen. Striden mellom kalvinisme og lutherdom var hard; innenfor protestantiske områder kunne den være vel så bitter som striden mellom protestantisme og katolisisme i århundret etter reformasjonen. Det dreier seg nok mest om en strid rundt nattverden der Reser spilte på trusselen fra kalvinismen, men man finner ting i Cort Aslakssons teologiske utredninger som tyder på at han helte mot et filippistisk syn med et betydelig islett av kalvinisme. I perioden hvor han var student i København sto nettopp et slikt syn sterkt.
I 1606 var Cort Aslaksson til stedet under forhørene av Laurentius Nicolai Norvegus, også kjent som «Klosterlasse». Jesuittpresten hadde kommet til Danmark for å overlevere sitt forsvarsskrift for katolisismen til kongen, og som dekanus ved det filosofiske fakultet ble Cort Aslaksson bedt om å delta ved forhørene. Resultatet av dem var at Laurentius ble utvist fra Danmark-Norge.
Cort Aslaksson ble alvorlig syk den 29. desember 1623. Han fikk høy feber, antagelig som følge av pyemi eller koldbrann. Han var sengeliggende fram til han døde den 7. februar 1624. Bisettelsen fant sted i Vor Frue kirke i København den 11. februar. Graven ble sannsynligvis ødelagt da kirken brant i 1728; den er i hvert fall ikke bevart, og gravene i kirkegulvet skal ha blitt ødelagt i den voldsomme brannen. Det fantes et samtidig portrett av ham, antagelig en pennetegning, men også dette har dessverre gått tapt.
Selv om Cort Aslaksson tilbrakte størstedelen av sitt liv utafor Norge, og hadde hele sin karriere i København, glemte han ikke sitt norske opphav. Han brukte tilnavnet Bergensis for å vise sin bergenske herkomst, og han var alltid til støtte for norske studenter som kom til København og var uten et nettverk.
Kilder
- Garstein, Oscar: Cort Aslakssøn : studier over dansk-norsk universitets- og lærdomshistorie omkring år 1600. Utg. Lutherstiftelsen. Oslo. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Wasberg, Gunnar Christie: «Cort Aslakssøn» i Norsk biografisk leksikon