Eddie Espelid

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 26. jun. 2022 kl. 09:09 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (endra hen til han)
Hopp til navigering Hopp til søk

Eddie Espelid (født 1940) ble født som Astrid Espelid, men identifiserte seg i ung alder som gutt. I 1961 ble Espelid, etter en lang kamp, den første i Norge som fikk kjønnskorrigerende kirurgi og hormonbehandling, og i 1963 ble et juridisk kjønnsskifte også gjennomført.

Under oppveksten på Hokksund ble Espelid plaga av andre fordi han foretrakk å bli kalt Peremann i stedet for Astrid, og gikk i gutteklær. Dette førte til at det ble vanskelig både på skolen og hjemme, og problemene ble forverra av at han hadde sterkt svekka hørsel og syn. I 1953 ble mora overtalt til å sende han til Toten offentlige skole, som var en spesialskole for jenter med tilpasningsvansker. Fordi det var sommerferie da han ble sendt dit, ble det også et opphold på en anstalt for gatepiker drevet av Frelsesarmeen i Oslo sommeren 1953. De neste åra ble en kamp for å kunne leve som mann.

Først da Espelid var mellom 18 og 20 år gammel begynte det å skje noe. Men også på sykehuset, da prosessen skulle starte, var det problemer. Verken manns- eller kvinnepostene ville ha han liggende der, og det endte med seng på badet. Men etter et prøveår med å leve fullt ut som mann, og mange undersøkelser, ble det gjennomført både hormonbehandling og kirurgi.

Som femtenåring hadde Espelid truffet Anita, og ble kjæreste med henne. Espelid identifiserte seg da som gutt som likte jenter, og Anita aksepterte han som gutt. Men utad var det vanskelig, fordi de ble oppfatta som et lesbisk par i en tid med svært liten toleranse for det. Etter hvert ble det for mye, og de gikk fra hverandre. Men i begynnelsen av 1970-åra, møtte de hverandre igjen og ble nyforelska. Siden det juridiske kjønnsskiftet også var gjennomført, slik at det sto Eddie på fødselsattesten og mann i passet, kunne de også gifte seg.

I 1979 ga Bernt Eggen ut romanen Bastard, som er en sannferdig beretning om Eddie Espelids liv og kamp. Romanformen ble valgt for å beskytte de skyldige - det ville fort blitt for mange juridiske problemer om man skulle ha skrevet rett ut hvem som gjorde hva.

Litteratur og kilder