Oscar Platou (1845–1929)
Oscar Ludvig Stoud Platou (født 16. juli 1845 i Kristiania, død 17. januar 1929) var jurist, den første som disputerte til den juridiske doktorgrad ved universitetet i Kristiania. Fra 1876 til 1890 var han assessor (dommer) i Kristiania byrett og fra 1890 til 1920 var han professor i jus.
Familie
Oscar Platou var sønn av stiftsoverrettsjustitiarius Fredrik Christian Stoud Platou (1811–1891) og Constance Henriette, født Reiersen (1820-1893), og ble gift i 1876 i Kristiania med Emma Collett (1850-1934), datter av amtmann Johan Christian Collett (1817-1895). Han var sønnesønn av historiker, embetsmann og politiker Ludvig Stoud Platou (1778-1833) og fetter av blant andre bibliotekar Valborg Platou (1839–1928) og jurist Carl Ludvig Stoud Platou (1841–1898).
Liv og virke
Oscar Platou var elev ved Kristiania katedralskole og tok examen artium i 1863. Han studerte jus, og ble cand. jur. i 1869, deretter var han i 1870 dommerfullmektig hos faren, som da var sorenskriver i Nes på Romerike. I 1871 ble han amanuensis ved Universitetsbiblioteket.
Med offentlig stipend studerte Platou romerrett og moderne handelsrett ved universitetene i Leipzig, Göttingen og Paris fra 1872 til 1874. I 1875 mottok han Kronprinsens gullmedalje for den juridiske avhandlingen «Det navngivne Handelsselskabs Retsforhold ligeoverfor Trediemand». På den samme avhandlingen ble han i 1876 kreert til dr. jur. i Kristiania. Han var den første som disputerte for den juridiske doktorgrad i Norge.
Allerede i 1875 meldte Platou seg som søker til et professorat i lovkyndighet, men embetet gikk i stedet til Bernhard Getz. I 1876 ble han utnevnt til assesor (dommer) ved Kristiania byrett, en stilling han hadde til 1890. I denne perioden var han også engasjert i lovgivningsarbeid. I 1881 ble han oppnevnt til medlem av en departemental komité til behandling av spørsmålet om kontroll med forsikringsselskaper. Komiteen skulle også utarbeide et forslag til lov om aksjeselskaper. Fra 1894 var Platou formann i komiteen. Arbeidet endte i en lov om aksjeselskaper i 1910 og en lov om forsikringsselskaper i 1911.
I 1890 ble Platou utnevnt til jusprofessor i Kristiania med fagområde norsk privatrett med særlig vekt på sjø- og handelsrett, arverett og familierett. Han innehadde professoratet til 1920, til tross for at han ble rammet av en øyesykdom og ble blind rundt 1915.
Blant hans interesser var jakt og fiske.
Ettermæle
I et minneord over Oscar Platou i Aftenpostens aftenutgave 17. januar 1929 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Den innsats, professor Platou har gjort i norsk rettsforskning, er rik og omfattende. ... Det var en statelig rekke arbeider Platou kunde se tilbake på, og uten denne hans innsats stod ikke norsk rettsvidenskap der hvor den står i dag. Det var en friskhet og djerv personlighet over Platous fremstilling, som man sjelden ser make til. Alle norske jurister kjenner således hans temperamentsfulle polemikk med våre domstoles praksis i saker om testamentformene, hvor det ikke kan sies at han har lagt fingerne imellem. ... En øiensygdom svekket i den senere tid professor Platous arbeidsevne. Dessto mere måtte man beundre den ukuelige energi og det ubetvingelige mot og humør, hvormed han skjøttet sitt arbeide ved Universitetet, inntil han i 1920 trådte tilbake fra sin stilling. | ||
Oscar Platou er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med et portrettrelieff av ham, og titlene professor og dr. jur. er benyttet.
Kilder
- Henry Østlid: «Oscar Ludvig Stoud Platou» i Norsk biografisk leksikon. Utg. Aschehoug. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Professor dr. jur. Oscar Platou» (minneord). Aftenposten 1929.01.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.