Bonde

En bonde eller gårdbruker er en person som driver og eier et gårdsbruk. I dagligtale brukes ordet ofte om en hvilken som helst person som driver innen landbruk, uansett om personen eier gården eller ikke. I og med at de fleste nå er selveiere blir det allikevel presist, men historisk kunne det bare brukes om en gruppe mennesker innen landbruket.

Ordet bonde kommer fra norrønt búandi via bóndi og betyr «boende». Det betegnet en person som eide jord og bodde på den. Opprinnelig var en bonde nokså høyt på på samfunnets rangstige. Etterhvert som gårder ble delt opp og selveiende brukere kunne være av lavere rang begynte man å bruke uttrykket storbonde for å betegne som som var av høy rang økonomisk og sosialt.

Historisk måtte man være fjerde generasjons eier av gården før man kunne kalle seg bonde, og før 1700-tallet var det få mennesker som kvalifiserte til dette. De fleste i landbruket var leilendinger. Senere ble en større andel selveiere, men man fikk også en ny gruppe, husmennene som bygslet umatrikulert jord.

I løpet av 1900-tallet ble de aller fleste i landbruket selveiere. En del av brukene er gamle husmannsplasser, og det finnes også andre bruk av beskjeden størrelse, og bønder som driver slike blir gjerne kalt småbrukere.