Tulluan (Klæbu)
Tulluan
Tulluan (gnr. 37) ligger ikommune. Området ligger på vestsiden av, på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot gård i sør, og til i nord. I vest gikk grensen i. Navnet Tulluan finnes ikke noe annet sted i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professorgodkjente ikke denne forklaringen. Konservator har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.
Tulluan er på 9660 da., der ca. 800 da. er dyrket jord (alle de tre gårdene til sammen). Tall fra arealoppgaven i 1950.
Arkeologi: Gården Tanem har en rekke oldfunn, mens på Tulluan er det ikke gjort funn så langt. Det har heller ikke vært lett etter arkeologiske spor på gården. Tulluan søndre ligger fortsatt på den opprinnelige gårdstomta. Der lå de andre to inntil 1772, da Tulluan midtre ble flyttet dit den ligger i 2013. I 1817 ble Tulluan nordre bygd på den plassen den ligger i 2013. Før 1772 hadde alle de tre gårdene sine seterhus i en klynge på platået litt nedenfor setertomten som Tulluan søndre har nå. I 1765 var det 15 små seterhus. Kanksje lå den eldste setertomta nærmere fjellet oppe under. Terrenget der går under navnet Skjemstadbakkene og ligger uvanlig fint og volletil.
Eiere: I Middelalderen eide domkirka i Nidaros tre spann i gården. Elgeseter kloster 1 øre, og Hospitalet i byen 1 øre. Dette holdt seg uforandret til 1838 da skylden ble omskrevet til 11 spd. 3 ort og 6 skilling. I 1886 fikk en den skyldsettingen som gjelder i dag, 24 skyldmark 61 øre (fordelt på de tre brukene).