Christiania tollsted
Christiania var den største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden vikingtiden, men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet England fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom til Oslo i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.
Tollstedet
Toll var en av den dansk-norske statens viktigste inntektskilder, særlig i Norge var dette en stor del av statsinntektene. Toll er blitt krevd inn i Norge siden middelalderen, men det var først rundt midten av 1600-tallet at et effektivt tollvesen med heltidsansatte tollere i faste tolldistrikter ble organisert. Før hadde tollvesenet ligget under lensherrene, men det ble nå lagt direkte inn under Rentekammeret i København. Ved innføringen av eneveldet i 1660 kom tollen under ansvarsområdet for Skattkammerkollegiet, som fra 1679 tok opp det gamle navnet Rentekammeret. Denne ordningen varte frem til 1760, da Generaltollkammeret (Det vestindiske og guineiske rente- samt generaltollkammer) ble opprettet. Generaltollkammeret overtok ansvaret for blant annet tolletaten, og hadde det frem til unionsoppløsningen i 1814. Potensielt verdifulle personalhistoriske kilder som protokoller og korrespondansesaker er i liten grad bevart fra perioden før 1679, men det finnes en del regnskaper.
Det lokale tollvesenet i Norge var etter 1620-30-tallet organisert i tollsteder; sønnenfjells var det 16 stykker. Et av de største av dem var Christiania tollsted, som omfattet kjøpstadens Christianias handelsdistrikt. Her hadde det vært ansatt en toller allerede før 1610, men da under overvåkning av lensherren. Christianias nabotollsteder var Moss og Drammen.
Alle tollsteder ble ledet av tolleren, han var kasserer og regnskapssjef. Tolleren måtte stille kausjon og årlig levere regnskap og hver måned ekstrakter til Rentekammeret for de midler han var betrodd. Ved tollstedene var det også ansatt en kontrollør og en eller flere visitører (tollbetjenter). De skulle borde og undersøke skip. Disse var embetsmenn utnevnt av kongen. Ved siden av toll krevde tolleren inn trelasttiende og konsumpsjon samt hadde ansvar for skipsmålingen. Tollerne var relativt dårlig lønnet, i 1700 hadde tolleren i Christiania 200 rd. i lønn. I tillegg kom 1/3 av konfiskasjoner. Tollerne var før eneveldet innføring ofte vært hentet fra kjøpmannseliten i byene, men embetsmannsgruppen ble etter utover 1700-tallet i økende grad profesjonalisert og rekruttert utenfra.
I 1794 ble det gjennomført flere administrative reformer i tolletaten. Viktigst var at tollerembetet ble avskaffet og erstattet med en toll- og konsumpsjonsinspektør og en tollkasserer. Hensikten var å motvirke korrupsjon ved å atskille inspeksjon og innkreving av toll.[1]
Ledelsen av tollstedet 1600-ca. 1900[2]
Tollere i Christiania 1600-1791
| Navn | Periode | Opplysninger |
|---|---|---|
| Jacob Hansen | 1607- ca. 1620 | Skriver på Akershus. Toller og byfogd i Christiania 1607 og samtidig avvekslende borgermester og lagmann. Til 1620? |
| Niels Nielsen Toller | ca. 1625-34 | Fra Haderslev. Stiftsskriver i Akershus. Forpaktet toll og aksise i Akershus 1620. Toller i Christiania 1625, og fra 1629 samtidig borgermester og slottsskriver på Akershus. Død 8.1. 1642. |
| Peder Ratke | 1634-40 | Utnevnt 18. okt. 1634. Avla regnskap 1638-40. Drept i 1643. |
| Johan Garman | 1640-1652 | Født ca. 1608 i Haderslev i Danmark. Til Norge ca. 1630, 1638 slottsskriver på Akershus, 1640-52 toller i Christiania, 1641 også stiftsskriver i Akershus, 1647 overbokholder ved kommissariatet på Akershus, 1649-1653 kontribusjonsforvalter ved kommissariatet og 1661-1665 landkommissær i Norge. Død 1673 i Christiania. |
| Fredrik Bremer | 1652-1670 | Fra København. 1661-64 også zahlkommissær i Norge og 1664 også borgermester i Christiania. Gikk i 1670 som toller, da han etter en ny forordning ikke kunne ha to embeter samtidig. Drev med omfattende handel. Død i 1682. |
| Jørgen Seckman | 1670-1687 | Fra København. Død i 1687. |
| Gerhard Treschow | 1687-1695 | Født i Stege på Møen i Danmark. Student i Utrecht 1680, toller i Christiania 1680-1695. Siden kjøpmann og reder frem til sin død i 1719. |
| Frans Jørgensen | 1695-1705 | Av ukjent opprinnelse, men 1683-95 visetoller i Moss, Son og Kråkstad. 1696-1705 toller i Christiania. 1705 Suspendert og senere avsatt og dømt til døden på grunn av underslag og korrupsjon. Døde året etter i arresten. |
| Christen Tobiesen | 1705-1713 | Fra Christiania. Var på 1690 tallet kjøpmann og reder i Christiania. Var 1700-1713 toll- og tiendeinspektør sønnenfjells og avslørte et stort tollsvik i Christiania i 1705. Var 1705-1713 også toller i Christiania. Død i 1713. |
| Peter Albrecht Busch | 1713-1729 | På 1690-tallet lakei ved hoffet i København. i 1705 utnevnt til kontrollør i Christiania. Toller der i 1713 frem til sin død i 1729. |
| Peter Willemsen | 1729-1769 | F. ca. 1696. Først nevnt i 1729 som sekretær hos stattholder Ditlev Wibe. ble samme år toller og satt i embetet i 50 år. Død 1769 i Christiania.[3] |
| Johan Christopher Høyer | 1769-1779 | F. ca. 1729. Fra København.[4] |
| Christopher Henrik Reusch | 1779-1788 | F. 1715 i København. Karriere som offiser, senere fullmektig i Rentekammeret. I tollvesenets tjeneste i Danmark fra 1739. Dimittert med pensjon p.g.a. sykdom 1753. Toller i Kragerø 19.2 1765, siden toller i Christiania 30.10 1779. Avskjed 1788. Død 1789 i Mecklenburg. |
| Søren Petersen | 1788-1792 | F. 1732 i Aalborg. Forpaktningsinspektør i Trondhjem i 12 år. Tollskriver i Kristiansund 1777, kontrollør og generalskipsmåler i Trondhjem 1787. Toller i Christiania 1788, toll- og konsumpsjonsinspektør s.s. fra 1792. Død 1808.[5]
Enkemann 1801. |
Tollinspektør 1777-1793
| Navn | Periode | Opplysninger |
|---|---|---|
| Philip Henno Friedlieb Lund | 1777-1792 | Født 1737 i Mariager i Danmark. Jurist, var informator i 11 år, også korrespondent for Det typografiske selskap i Christiania. Død 1797 i Christiania. |
Toll- og konsumpsjonsinspektører 1791-1886
Toll- og konsumpsjonskasserere 1791-1904
Akershus stifts tollforpaktningssosietet 1749-1777
I 1740-tallet forpaktet Rentekammeret i København bort innkreving av toll flere steder i Danmark-Norge til private selskaper. I det nordenfjelske Norge (Trondheim og Bergen stiftamt) ble all toll, tiende og konsumpsjon unntatt koppertollen forpaktet bort, og den kongelige administrasjonen med noen få unntak nedlagt. Sønnenfjells (Kristiansand og Akershus stiftamt) ble bare innførselstollen forpaktet og ved tollstedene var det en dobbelt administrasjon, med både en kongelig toller og en forpaktningstoller og det samme når det gjaldt tollinspektører. I hvert stiftamt ble det organisert tollforpaktningssosieteter med direktører og generalforsamlinger som stod ansvarlig overfor Kronen. De var dominert av personer fra kjøpmannseliten i byene. I Akershus stift var selskapet ledet av rike og mektige Christiania-kjøpmenn, blant dem Christian og Bernt Anker og James Collett. I Trondheim gjorde særlig familien Møllmann seg gjeldende.
Utover 1760−tallet sank sosietetenes profitt, og budene på forpaktningene ble lavere. Det ble lønnsommere for Kronen igjen å overta all styring av tollen. Til tross for at det var kjøpmennene selv som hadde hånd om tollen, var smugling stadig et problem. Som følge av dette opphevet Staten ordningen fra nyttår 1777. Ved nedleggelsen i 1777 lønnet Akershus stift tollforpaktningssosietet 146 tollbetjenter. Av dem holdt 7 overbetjenter og 13 underbetjenter (de fleste røyerter, roere) til i Christiania, i tillegg for to som kontrollerte og førte regnskapene for hele sosieteten.
Forpaktningstollinspektører i Christiania
| Navn | Periode | Opplysninger |
|---|---|---|
| Niels Nielsen Leuch | 1773-1777 | F. 1743 i Christiania. Jurist. Senere kongelig kontrollør, overtollbetjent og taksadør sammesteds 1777-1797. Død 1823. |
Forpaktningstollere
| Navn | Periode | Opplysninger |
|---|---|---|
| Thomas Nicolai Blix Aamodt | (1749?)-1756-1764 | Født ca. 1718 i Norge, død 1794, svigerfar til Conradine Dunker. |
| Wilhelm Coppy | 1765-1776 | F. 1729 i Christiania. Hadde tjent som skriver og sekretær for tollere i Christiania og Drammen. var fullmektig for forpaktningstolleren i Christiania da han ble ansatt. |
Tollister for Christiania
| Nr. | Sted | År | Retning | Handel | Ant. varer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Christiania | 1731 | Inn | Samlet | 215 |
| 2 | Christiania | 1731 | Ut | Samlet | 38 |
| 3 | Christiania | 1751 | Inn | Samlet | 481 |
| 4 | Christiania | 1752 | Inn | Samlet | 448 |
| 5 | Christiania | 1752 | Ut | Samlet | 114 |
| 6 | Christiania | 1753 | Inn | Samlet | 496 |
| 7 | Christiania | 1753 | Ut | Samlet | 119 |
| 8 | Christiania | 1754 | Inn | Samlet | 319 |
| 9 | Christiania | 1754 | Ut | Samlet | 119 |
| 10 | Christiania | 1755 | Inn | Samlet | 708 |
| 11 | Christiania | 1755 | Ut | Samlet | 108 |
| 12 | Christiania | 1756 | Inn | Samlet | 1052 |
| 13 | Christiania | 1756 | Ut | Samlet | 90 |
| 14 | Christiania | 1786 | Inn | Samlet | 541 |
| 15 | Christiania | 1786 | Ut | Innenriks | 129 |
| 16 | Christiania | 1786 | Ut | Utenriks | 30 |
| 17 | Christiania | 1788 | Inn | Samlet | 605 |
| 18 | Christiania | 1788 | Ut | Innenriks | 160 |
| 19 | Christiania | 1788 | Ut | Utenriks | 23 |
| 20 | Christiania | 1790 | Inn | Samlet | 540 |
| 21 | Christiania | 1790 | Ut | Innenriks | 160 |
| 22 | Christiania | 1790 | Ut | Utenriks | 24 |
| 23 | Christiania | 1792 | Inn | Samlet | 627 |
| 24 | Christiania | 1792 | Ut | Innenriks | 147 |
| 25 | Christiania | 1794 | Inn | Samlet | 560 |
| 26 | Christiania | 1794 | Ut | Innenriks | 149 |
| 27 | Christiania | 1795 | Inn | Samlet | 317 |
|
| Christiania tollsted er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside. |
- ↑ Jørgensen, Hans-Jørgen: Norsk tollvesens historie, b. 1 Fra middelalderen til 1814 (Oslo 1969), s. 360; Schmidt, J. Boisen: Statshusholdningen i Kong Frederik IV’s regeringstid 1699−1730 (København 1967), s. 33, 87-88, 108-128 og 174-76, 199−216, 256 og 421−36.
- ↑ Melbye, Osvald I., Tollere gjennom 300 år. 1563−1886, Oslo 1977−82; Omre, Stein-Morten, Christianias sivile embedsstand i etableringsfasen ca. 1645 til ca. 1700, Hovedoppgave UiO, Oslo 1982; Weidling, Tor, Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Oslo 2000; Bobé. Louis, ”Balthasar Seckmann”, i Dansk biografisk leksikon, København 1887-1905, b. XV s. 463; Teige, Ola: Den mislykkede klienten, ‘’Norsk Slektshistorisk Tidsskrift’’, b. 39 s. 380-413 (Oslo 2004).
- ↑ RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 39 og kongelige resolusjoner, pk. 3 1767-1768. nr. 8, Willemsen til Generaltollkammeret 20.12 1766; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 559 begravde Vår Frelsers kirkegård 1769.
- ↑ RA, Personalia, Pk. 63, Høyer, N. Lumholtz til Christiania Magistrat 31.1 1780; SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 4 1743 – 1786, s. 579 begravde Vår Frelsers kirkegård 1779; RA, Generaltollkammeret, Norske tollkontor, Journal 4B 1769, nr. 61, 100 og 114.
- ↑ SAO, Oslo Domkirke, Ministerialbok 6 1807 - 1817, s. 845 begravde Vår Frelsers kirkegård 1808.