Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki

Hvorfor bibliotekhistorie?

Folkebiblioteket er en institusjon og en tjeneste som i godt over hundre år har eksistert i en eller annen form i praktisk talt alle landets kommuner og i svært mange lokalsamfunn. Folkebiblioteket har vært lovpålagt siden 1935, da landet fikk sin første biblioteklov. Men i dag er situasjonen for biblioteket motsigelsesfylt: På den ene siden er det den mest besøkte og brukte kulturinstitusjonen i landet, men på den andre siden viste Kulturutredningen 2014 at biblioteket er en klar budsjettaper i kommunene. I kampen for et best mulig biblioteknettverk og -tilbud i framtida er det viktig å kjenne til institusjonens store utbredelse og lange historie.

Dette materialet om norske bibliotek, med vekt på folkebibliotek, er spesielt viktig i mangel av en generell og oppdatert norsk bibliotekhistorie. Dette materialet vil være vesentlig når denne historia en gang skal skrives.

Emnet bibliotekhistorie på lokalhistoriewiki.no er et resultat av at Norsk Bibliotekforening hadde behov for å sikre forsatt tilgang til innholdet i en annen wiki, Norsk bibliotekhistorie. Utviklinga av denne har stoppet opp som resultat av manglende finansiering og andre forhold. Men deler av materialet der, spesielt det som hadde med lokale bibliotek og historia deres å gjøre, blir nå overført og fulgt opp som del av lokalhistoriewikien.

I denne wikien vil det ikke falle naturlig med egne artikler om bibliotekfaglige emner som ikke er direkte knyttet til lokale bibliotek, som f.eks. om bibliotekteknologi og om statlige bibliotekinstitusjoner, leverandrører som Biblioteksentralen osv. Men her bør det ved behov lenkes til andre kilder, blant annet på Wikipedia. Når slike artikler ikke finnes, bør dette være en oppfordring til at de blir skrevet. Noen tilløp finnes på bibliotekhistorie.no til slike artikler, men da denne har stagnert på et nivå med store hull, og når den derfor muligens vil bli nedlagt på et tidspunkt, bør slike artikler heller kunne overføres til og fortsettes på Wikipedia.

Det samme bør gjelde fagbibliotek (U/H-bibliotek m.m.). De har ikke først og fremst betydning for lokalsamfunna.

Når det gjelder skolebibliotek, bør formalisert samarbeid med skolebibliotek kunne nevnes i artiklene om folkebibliotek hvis det representerer noe mer enn enkel utveksling av lånere og enkeltbøker. Der det finnes historikk om skolebibliotek bør det være grunnlag for egne artikler.

Generelt om artiklene

Hovedartikkelen om et bibliotek skal ta utgangspunkt i institusjonen seinest slik den foregående år er registert i Nasjonalbibliotekets bibliotekstatistikk, men helst snarest mulig etter at evt. endringer har skjedd. Per i dag er folkebibliotekkartet identisk med kommunekartet, men med ett unntak, Tønsberg og Nøtterøy kommuner, som har et felles biblioteksystem. Når det etter kommunereformen i 2017 antakelig vil skje flere kommunesammenslåinger, vil de nye sammenslåtte kommunene måtte utpeke ett av biblioteka som hovedbibliotek, mens det/de øvrige blir filialer.

Den enkelte kommunens bibliotek bærer kommunens navn etterfulgt av "bibliotek", "folkebibliotek" eller (i få tilfeller) "folkeboksamling". Hvert bibliotek består av hovedbibliotek pluss eventuelle filialer. Bibliotekloven av 1971 etablerte dette skillet mellom hovedbibliotek og filialer. Likevel kan en filial fortsatt ha navn etter mønsteret: lokalt steds-/bygde-/bydelsnavn + "bibliotek".

Artiklene om bibliotek skal ha vekt på historiske data og informasjon, og med mest mulig referanser til pålitelige kilder. Likevel skal artiklene innledes med en kort, generell presentasjon av biblioteket idag, jf neste punkt.

Informasjon om historiske endringer, f.eks. tidligere bibliotek/filialer som er nedlagt, skal framgå av en historikk i den enkelte artikkelen om kommunens bibliotek. Likevel kan viktige nedlagte bibliotek/filialer ha egne artikler når det er naturlig. Men disse skal komme i tillegg til artikkelen om kommunens bibliotek. Denne tilknytningen skal framgå i artikkelen om filialen, også med lenke til hovedartikkelen.

Lengden på artikkelen er uvesentlig, men jo lengre, jo viktigere er det å inndele stoffet i kategorier, med flere underoverskrifter.

Hvordan kan artikkelen se ut? Disposisjon

Innledning

En relativt kort løpende tekst med presentasjon av biblioteket, med minimum informasjon av typen:

• Navnet på biblioteket per dato (med utheva skrift).
• Årstall for etablering (alle hovedartiklene om kommuners bibliotek vil handle om eksisterende bibliotek, så år for nedlegging vil bare gjelde eventuelle artikler om tidligere, nedlagte filialer/bibliotek).
• Lokalisering av hovedbibliotek og evt. filialer og evt. bokbusser.
• Eventuelle spesielle kvaliteter, satsingsområder o.l. som karakteriserer biblioteket i dag.

Historikk

Her en kronologisk gjennomgang (det eldste først) av milepæler i bibliotekets historie. Dette kan gjøres i en løpende tekst eller punktvis (kulepunkt, som her). Noen typer informasjon som kan/bør være med:

• Etablering av det første biblioteket i det området som kommunen dekker i dag. Hvem tok initiativ; en forening? sognepresten? herreds-/bystyret? Finansiering? Større private bokgaver? Donasjoner? Lokaler; krypinn i skolen? eget bibliotekbygg? Hvor?
• Evt. overdragelse til kommunen fra privat grunnlegger (skjedde typisk i siste halvdel av 1800-tallet og utover)
• Etablering av andre bibliotek i området som kommunen dekker i dag (tidligere, sammanslåtte kommuners bibliotek og filialer. Jfr punktet over.)
• Oppretting av barneavdeling/tilbud til barn (Ikke vanlig fra begynnelsen og mange steder overlatt til skolebiblioteka fram til 1970-tallet)
• Oppretting og evt nedlegging av bokbusser, oppsøkende tjenester og andre spesialiteter
• Nedlegging av bibliotekavdelinger
• Flyttinger til nye lokaler; år og sted.
• Eventuelle byggesaker av en viss interesse. Egne bibliotekbygg. Større ombygginger. Arkitektens navn.
• Situasjonen for biblioteket under 2. verdenskrig eller andre kriser.
• Evt kommunesammenslåinger og følger for bibliotekstrukturen
• Når ble første fagutdanna biblioteksjef ansatt (hvis noen gang)
• Utfall av pålegget i biblioteklova av 1971 om å utpeke hovedbibliotek versus filialer.
• Spesielle oppnådde resultater, f.eks. høyeste utlån i fylket per innbygger i år xxxx. Pionérvirksomhet.
• Store, viktige prosjekt (med lenke til sluttrapporter)
• Større teknologiske nyvinninger. Bl.a. datasystem tatt i bruk første gang (typisk tidlig 1980-tall). Hvilket?
• Mottatte priser o.l.
• Eksempler fra ulike tidspunkt på bruk (antall lånere, utlån m.m.), tidligere tjenester, lånerreglement, åpningstider osv. - som bl.a. tydeliggjør endringer over tid.

Biblioteksjefer og andre personer

Liste over biblioteksjefene ansatt fra år til år. Med lenker til personartikler i wikien, i Wikipedia eller andre steder. Andre personer vil også kunne fortjene omtale, f.eks. politikere som har bidratt til utvikling. Større donasjoner, bokgaver o.l. fra privatpersoner kan med fordel føres opp på årstall i historikken.

Spesielle avdelinger og tjenester

Historikken til eventuelle avdelinger, tilbud og tjenester ved biblioteket som peker seg ut.

Kilder og litteratur

En oversikt over kildene og litteraturen som er brukt. Alfabetisk. Omtrent som dette:

• Kildal, Arne: Norske folkeboksamlinger : fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902. Oslo, 1949. I bokhylla.no
• Bibliotekets historie på kommunens hjemmeside.

Kuriosa

Gode historier, anekdoter, spesiell omtale av (takknemlige) forfattere, forskere osv. Det aktuelle biblioteket i populære media, nevnt i litteraturen osv.

Eventuelle tillegg

Legg gjerne inn tabeller, bilder osv. i artikkelen. Husk opphavsrett på fotografier.

Kilder

Når det gjelder innledningsavsnittet bør den viktigste informasjonen kunne finnes på bibliotekets hjemmeside eller skaffes via en epost eller telefon til biblioteket.

Trykt og utgitt materiale

En del bibliotek har noe historikk på hjemmesidene, eventuelt lenker til digitaliserte jubileumsskrift. Disse kan riktignok være av variabel kvalitet og sjelden eller aldri utarbeidet av historikere. Se opp for subjektive vurderinger særlig i de litt eldre tekstene, da disse ofte ble skrevet av biblioteksjefene sjøl eller entusiastiske bibliotekstyreformenn av den gamle skolen (de ofte ganske "upolitiske" bibliotekstyrene var vanlige inntil kulturstyrer overtok på 1970-tallet). MEN: Viktige primærkilder kan komme for dagen i litteraturlister, referanseapparat og lenker.

Et godt sted å begynne er bokhylla.no. Nasjonalbiblioteket (NB) prioriterte skanning av bibliotekstoff i forbindelse med Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum i 2013. Normalt dekker bokhylla.no bare bøker og materiale fram til og med 2000, men på bibliotekområdet ser de ut til å ha gjort avtaler med utgivere om å skanne og legge ut også en god del nyere materiale. I tillegg til at mange bibliotekhistorisk interessante statlige offentlige utredninger og publikasjoner er skanna, Disse kan også lastes ned som pdf-er, noe som forenkler sitering ved hjelp av merk - kopiér - lim inn.

NBs jubileumsgave til NBF var portalen "Bibliotekhistorie". Søkeruta i midten går til hele innholdet i bokhylla.no, men bak hvert av de fem undertemaene nederst på sida ligger det spesielle bibliografier og annet som er gjort for denne anledninga. Ordskyen er noen enkle, faste søk i bokhylla.no, men når søket er åpna kan man lage mer spesifikke søk og/eller avgrense med "filterne" i venstre kolonne. For eksempel et søk som dette, som er avgrensa til bøker: jubile* AND (bibliotek* OR folkebibliotek*).

Under temaet "Norge rundt" kan Norgeskartet som kommer opp gi inntrykk av at det bare fins stoff fra de tre største byene, men alle fylkene er klikkbare og gir et utvalg lenker til regionalt og lokalt innhold. Her er riktignok ikke alt spesifikt historisk. Her ligger også lenke til NBs Flickr-konto, med historiske bibliotekbilder. Bruken av disse i wikien må klareres med NB.

En annen nyttig bibliografi med lenker til konkret innhold i bokhylla.no ligger under "Organisasjon og samarbeid": Publikasjoner om norsk bibliotekvesen og generell norsk bibliotekhistorie (pdf).

Bokhylla.no innholder stadig flere gamle og også relativt nye aviser. Kjenner man dato eller måned for f.eks. opprettelsen av en bibliotekfilial, vil det ofte være mulig å finne omtale i lokalavisa. Merk at søk i aviser kan utføres hvor som helst og av hvem som helst (i Norge), men for å åpne artiklene må man bruke utstyr i lokalene til et norsk offentlig bibliotek. Det enkelte biblioteket må registrere seg hos NB for å kunne bruke denne tjenesten.

Merk at bokhylla.no ikke bare rommer skanna fulltekstmateriale, men også bibliografiske poster til nyere bøker og innhold. Se valgmulighetene oppe til høyre, der du kan skille mellom "Alt", "Digitalt tilgjengelig" og nedlastbart i to format. Likevel tilbyr fagbibliotekas nettkatalog Oria mer fininnstilte søk. Her fins også lenker til bokhylla-forekomster.

For lokalt bibliotekhistorisk materiale er sjølsagt det aktuelle biblioteket en god kilde. Det samme er sikkert de respektive fylkesbiblioteka, både når det gjelder materiale og kunnskap.

Arkivmateriale

Digitalarkivet er Arkivverkets tjeneste for digitaliserte og søkbare kilder. Her gir f.eks. et personsøk på "bibliotek*" 274 treff på personer med tilknytning til bibliotek.

Kommunearkiv og -protokoller er sjølsagt viktige kilder. Disse er i liten grad digitaliserte og de har i eldre tider vært ført og indeksert på noe ulike måter. Det er derfor en fordel å kunne ta utgangspunkt i presise eller omtrentlige datoer. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fatta beslutninger. Nyere kommunearkiver oppbevares hos de enkelte kommunene, men mange kommuner har satt bort eldre arkiver til interkommunale eller fylkeskommunale depot, som Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS og Arkiv i Nordland.