Hamar kirkegård

Hamar kirkegård ligger rett nord for Hamar domkirke, sentralt på Hamar, avgrensa av Furnesvegen, Stafsbergvegen, Kvitmyrvegen og Ankervegen. Den ble vedtatt oppretta i 1852 og sto klar til de første begravelsene i 1859.

Hamar ble i 1849 kjøpstad, og det var i den forbindelse at man så et behov for å få en egen kirkegård. Kirkelig sett tilhørte området Vang prestegjeld, og dermed var Vang kirkegård også byens kirkegård. Et område på gården Holset, tett på bygrensa, ble kjøpt inn. Selv om dette området er tett på sentrum, var det først i 1946 at bygrensa ble flytta slik at det ble en del av byen.

Innvielsen ble utført av prost Paul Winsnes den 26. mai 1859. Byens vekter, Hans Pedersen, ble ansatt som graver. Den første gravferden fant ikke sted før i oktober 1859, og i 1860 ble nitten personer gravlagt der. Hamar var fortsatt en liten by. Det eldste gravminnet som er bevart på kirkegården er fra 1868.

I 1886 ble det oppført et gravkapell på kirkegårdens høyeste punkt. Det ble senere revet, og i dag finner man en minnelund der det sto.

Det har vært flere utvidelser gjennom åras løp. I 1882 eller 1886 var det en mindre utvidelse, og så fulgte en ny i 1901. Det eldste kartet som finnes over kirkegården er fra 1904, og den var da på 8824 kvadratmeter og hadde 57 felt. Da Hamar krematorium sto ferdig i 1938 ble kirkegården utvida mot vest. Det var også en utvidelse omkring 1943. Det ble anlagt en urnelund, som ble tatt i bruk i 1949. Per 2017 er det 92 felt med nær 6300 graver. Det er ikke mulig å utvide kirkegården ytterligere, men man har flere grøntområder som i planer fra 1940-åra er tegna inn som gravfelt, men som man ennå ikke har tatt i bruk.

Litteratur

• Hamar kirkegårds historie fra menighetens nettsider (pdf).