Statsministerens kontor
Statsministerens kontor (SMK) er et departementslignende organ som fungerer som sekretariat for statsministeren. Den politiske ledelsen er statsministeren den den politiske staben, mens øverste administrative leder er regjeringsråden (fra 2016). Denne funksjonen har tidligere blitt kalt departementsråd (fra 1955), «regjeringssekretær», «statssekretær» og «statsrådssekretær».
Begrepet Statsministerens kontor begynte først å komme i bruk i oktober 1939, men kontoret ble fast opprettet 6. januar 1956 og fikk da tre statssekretærer og tre ekspedisjonssjefer. Da hadde virksomheten vært drevet med midlertidige stillinger siden oktober 1939.
Hovedoppgaver
Kontoret har to sentrale hovedoppgaver:
- bistå statsministeren i å samordne arbeidet i regjeringen, herunder ivareta sekretariatsoppgaver for statsministeren.
- være sekretariat for statsrådet, og utfører slik sekretariatsarbeid i samband med statsråd på Slottet. En viktig del av samordningsoppgaven er forberedelse, gjennomføring og oppfølging av regjeringskonferansene.
Historie
Embetet som norsk statsminister ble oppretttet 4. november 1814. Helt fram til 1939 vaar statsministeren også sjef for et departement, og dette ga statsministeren den nødvendige administrative bistand.
Som følge av utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 ble statsministeren fritatt for å lede noe departement, og fikk administrativ og politisk bistand fra et midlertidig sekretariat, og dette ble videreført etter freden i 1945.
I 1950 ble dette midlertidige sekretariatet offisielt omtalt som «Statsministerens kontor», men dette ble ikke formalisert før 6. januar 1956.
I 1969 ble oppgavene utvidet ved at Statsrådssekretariatets oppgaver som regjeringens felleskontor lagt til Statsministerens kontor. I 2009 hadde kontoret, foruten statsministeren, sju statssekretærer, én politisk rådgiver og totalt 68 ansatte.
Dagens organisering
Kilder
- Statsministerens kontor og forløperne, regjeringen.no
- Statsministerens kontor på Store norske leksikon