Carl Stoltenberg (1770–1830)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Stoltenberg malt av sønnen, Mathias Stoltenberg (1857).
Foto: Digitalt Museum/Eidsvoll 1814.

Carl Peter Stoltenberg (født 28. januar 1770 i Våle i dagens Re kommune, død 13. november 1830) var forretningsmann i Tønsberg, som han representerte på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han var også representant på senere Storting.

Familie

Carl Stoltenberg var sønn av sogneprest Mathias Stoltenberg (1725-1798) og Lucie Henriette Monrad (1734-1817) Han ble gift i Botne kirke i 1797 med sin kusine Karen Mathea Krefting Bull (1775-1854). Han var far til blant andre kunstneren Mathias Stoltenberg (1799-1871) og mangeårig sogneprest i Rollag, Christian Bull Stoltenberg 1801-1875.

Merk at det i noe eldre litteratur er benyttet andre fødselsår for Stoltenberg enn 1770 (som er årstallet som kan utledes fra folketellingen fra 1801), som 1766 og 1767. I følge jubileumsboka for Tønsberg fra 1914, av J. A. Hoff, er årstallet 1767 benyttet i kirkeboka for Våle, og dette årstallet legges der eksplisitt til grunn framfor årstallet i folketellingen for 1801. I en notis om Stoltenbergs død i Drammens Tidende fra 25. november 1830 oppgis han til å være 64 år, altså født rundt 1766. På en minnebauta i Tønsberg fra 1926 benyttes imidlertid 1770.

Liv og virke

Carl Stoltenberg tilhørte en gammel kjøpmannsslekt, og begynte som kjøpmann allerede rundt 20 år gammel. Han drev som både detaljist og grossist. På begynnelsen av 1800-tallet ble han også skipsreder, og i 1819 overtok han aksjemajoriteten ved Vallø saltverk.

I 1814 ble Stoltenberg Tønsbergs representant i Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han ble han medlem av finanskomiteen. På Eidsvoll tilhørte han selvstendighetspartiet, i motsetning til de fleste andre forretningsmenn i forsamlingen og de øvrige representantene fra Vestfold. Høsten 1814 ble han valgt til representant ved det overordentlige Storting, og han var også stortingsrepresentant 1815-1816 og i 1824.

Også Carl Stoltenberg ble rammet av kriseårene etter 1820, og han led store økonomiske tap. Da han døde var han i praksis konkurs.

Ved folketellingen for Tønsberg i 1801 er Carl Stoltenberg oppført som Kiøbmand bosatt i Nedre Langgate sammen med kona Karen, sønnen Mathias, svogeren Anders Bull, samt to tjenestepiker.

Ettermæle

Bauta over Carl Stoltenberg i Stoltenbergparken i Tønsberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I sin artikkel om Carl Stoltenberg i Norsk biografisk leksikon, beskriver Svein Døvle Larssen ham slik (utdrag):

Stoltenberg var i samtiden kjent som en generøs og gavmild mann, opptatt av byborgernes ve og vel. Han var bl.a. borgerrepresentant fra 1799 til sin død. Det sies om ham at han hadde mot og vilje til å sette seg ut over personlige hensyn når det gjaldt borgernes felles interesser, og at det allmenne vel lå ham sterkt på hjertet. Han berømmes også for sin store hjelpsomhet i nødsårene 1809–13. Vinteren 1808–09 leverte han således 1800 brød ukentlig til byens arbeiderklasse for 2/3 av den gjengse brødprisen. Stoltenberg var også Tønsbergs største bidragsyter til opprettelsen av det norske universitet 1811.

Stoltenbergparken i Tønsberg har navn etter Carl Stoltenberg. I parken står en minnebauta med relieff over ham, utført av Carl Edvard Paulsen (1896-1973), avduket 17. mai 1926. Der hvor Stoltenbergparken ligger i dag, var det tidligere kirkegård, og Carl Stoltenberg selv ble gravlagt her.

Også en av Tønsbergs hovedgater, Stoltenbergs gate, har navn etter ham.

Kilder og referanser