Aptonym
Aptonym, «passende navn», henviser til personer som heter det samme som eller noe tett relatert til sitt yrke.
Aptonymer går gjerne som en slags vandrehistorier. Mange har spurt seg om dette er noe som oppstår tilfeldig eller om det ligger noe mer bak. Psykologen Carl Jung skrev at det forholdet mellom navn og yrke noen ganger kan være en grotesk tilfeldighet – med andre ord, det er kanskje ikke alltid en tilfeldighet. En hypotese omkring aptonymer fremmer idéen om såkalt nominativ determinisme, altså at navnet bestemmer hva man ender opp med å gjøre. Så langt har ingen kommet opp med noen sikker konklusjon, men en mulighet er at siden navnet er en viktig del av vår identitet, kan enkelte bli trukket mot yrker som passer med det. Vi har et spesielt tilfelle i Norge: Ernest Daguerre Rude var sønn av en fotograf og fikk navn etter daguerreotypiets oppfinner – og endte selv med å bli fotograf. Men her er det all grunn til å tro at yrket uansett kunne ha gått i arv, for to av hans søsken med mer vanlige navn ble også fotografer. På den annen side har antakelig den overveldende majoriteten som bærer et navn, yrker som ikke er relatert til navnet. For eksempel finnes det et antall tannleger som heter Røskeland, men flere hundre Røskeland som ikke er tannleger.
Går vi bakover i tid kan forklaringa være enklere i en del tilfeller: Yrket ble ofte brukt som tilnavn, og etter hvert som slektsnavn. I og med at både navn og yrke ofte går i arv, kan disse ha fulgt hverandre gjennom flere generasjoner, uten at man har tenkt så mye over at grunnen til at man fikk navnet i utgangspunktet var en av forfedrenes yrke. I Norge har slektsnavn basert på yrke vært mindre vanlig enn i mange andre land, men de forekommer også her. Mange slektsnavn som er i bruk i Norge var opprinnelig yrkesbetegnelser i slektas opphavsland, som Müller (møller), Fleischer (kjøttskjærer) og Treschow (treskomaker).
Vi finner også eksempler på at enkelte endrer navn for å tilpasse det til yrket. Et slikt tilfelle er Olav Johan Sopp. Han ble mykolog - soppforsker - mot slutten av 1800-tallet, og valgte i 1907 å endre etternavn fra Olsen til Sopp.
Det finnes også et ord for navn som passer spesielt dårlig med en persons yrke, og disse kalles inaptonymer. Et av de mest kjente eksemplene er filippinske Jaime Sin, som da han ble utnevnt til kardinal av pave Paul VI ble Cardinal Sin («kardinalsynd», et annet ord for dødssynd)'.
Et liknende fenomen er eponymer, som er tilfeller der navn har blitt til et begrep. Det mest kjente i Norge er navnet Quisling, som i flere språk har blitt synonymt med forræder.
Eksempler på aptonymer
- Bjørn Ivar Berg, ved Bergverksmuseet.
- Anton Blyberg, typograf (med blysats).
- Karl Bonden, generalsekretær i Bondelaget.
- Carl Fredrik Friisk, lege.
- Johan Løfgren og etterkommere, gartnere.
- Nils og Einar Røskeland, tannleger.
- Jens Sang, musikklærer.
- Leif Skoug, skogmester.
- Olav Johan Sopp, mykolog (soppforsker).
- Tønnes Emanuel Tønnesen, bøkker (tønnemaker).