Fehirde
Hopp til navigering
Hopp til søk
Fehirde var i middelalderen tittelen til kongens skattmester. Han tilhørte hirden, og fulgte kongen rundt i landet. Fra 1300-tallet var landet delt i fem fehirdsler: Trondheim, Bergen, Oslo, Tunsberg og Båhus. Fehirden virka da også som kongelig befalingsmann på slottene i disse byene.
Tittelen gikk ut av bruk i unionstida, da fehirden gikk over til å bli lensherre og slottshøvedsmann.
Kilder
- Fehirde i Store norske leksikon