Fiskefartøy
Fiskefartøy defineres gjerne som fartøy som benyttes til ervervsmessig fiske eller fangst. I nyere tid har fartøyene gjerne vært bygd spesielt for dette formålet, og også når vi går lenger bakover i tid var det enkelte fartøytyper som utmerka seg som gode fiskefartøy.
Det var per 2017 registrert 6134 fiskefartøy med motor i Norge. I 1945 vart tallet 30 666. Dette reflekterer i stor grad overgangen fra små til store fartøy i det norske fiskeriet.
Sjøfartsdirektoratet skiller i dag mellom fartøy over og under 15 meters lengde. De som er under 15 meter reguleres av sjarkforskriften. Disse kontrolleres av godkjente foretak. Fartøy på over 15 meter får fartssertifikat fra Sjøfartsdirektoratet.
Typer
Moderne fiskefartøy deles gjerne inn etter funksjon, ikke etter skrogform eller framdriftsmiddel. Vanlige typer er:
- Ringnotsnurper: Havfiske, særlig etter sild, makrell og lodde.
- Autoline-fartøy: Banklinefiske etter bunnfisk, gjerne med filetproduksjon om bord.
- Fabrikktråler: Havfiske, har foredlingsanlegg om bord.
- Industritråler: Fiske til oppmaling til mel eller olje, særlig øyepål, tobis og kolmule.
- Kystfiskefartøy: Mindre sjarker og skøyter.