Grisegraut

Grisegraut ble som oftest kokt i jerngryte og eise av fôrpoteter og utsorterte småpoteter. Mange steder ble det samlet islandslav som ble kokt sammen med poteter og annet organisk avfall fra husholdningen. For å få grauten stiv, kunne det blandes i restmjøl fra baking, og/eller høyfrø som ble sopet sammen fra høylåven. Klumper av grisegrauten ble løst opp i varmt vann før det ble helt i grisekupa/troa.

Alf Prøysen har skrevet ei vise om griskokken som heter Griskokktrøsta. Siste verset går slik:

Og nå skal visa slutte og æilt er væl og bra, og æille folk er like og griskokken er gla, for vi skal villig glømme du er grishusknøl men det på en betingels': Du ska kåmmå hau det sjøl! Så kæin du lære visa og synge den for grisa, og spør dom kæin du svara: «Je fæinn a på ei fjøl!»

Litteratur og kilder

• Hustadnes, Valborg: Levekår på Sunnmøre i krig og naudsår. Utg. [V. Hustadnes]. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.