Gulbrand Simensen Narmo
Gulbrand Simensen Narmo, født ca. 1634 (eller ca. 1625), død 1711) var bruker av en del av garden Narmo i Vang på Hedmarken. Han var sønn av Simen Mogensen Narmo, f. ca. 1595 og Mari Helgesdatter, født på Dufset vestre. Gulbrand blir nevnt som bruker første gang i 1661. Han var gift med Gunil, død 1708.
Gulbrand skapte mange problemer for sine omgivelser. I 1676 ble han fradømt garden fordi han ikke hadde betalt landskyld. Senere brukte han farens part i garden på vegne av denne, muligens til 1678, nemlig ¼ av gården. Les om rettsaken nedenfor.
Gjennom vel 30 år, fra 1669 til 1701, finner vi referert i tingbøkene en hel rekke rettsaker angående Gulbrand:
(Gammel skrivemåte er til dels beholdt på disse tekstene.)
Tingbok 1669
Tb.5 f.18 ½ 1669 23/6 Digitalarkivet
Marte Narmo stevner Gulbrand Narmo for et stykke jord på Narmo som hun og hennes mann var forunt av Simen Narmo da de avsto garden for Simen. Nu befindes at Gulbrand Narmo vil ta hennes jord og i så måte bryte sin fars ord. Han har også allerede tilsådd samme jord. Ble forlikte, slik at Marte skal beholde samme jorde og høste det i år og så fremdeles bruke det, og gi Gulbrand igjen sitt såkorn.
Tingbok 1673
Tb.9 f.42 1673 15/11 Digitalarkivet
Gulbrand Narmo stevnes for slagsmål med sin søster Marte Simensdatter.
Peder Lund kunne vitne: at for en måned siden en søndag morgen før prekenen kom han gående til Narmo, og han var først inne hos Simen og Helge Narmo, så gikk han med Marte Simensdatter, Helge Narmos kvinne, til Gulbrand Narmo, og som hun og han kom inn satt Gulbrand og hans kone Gunil og fikk mat.
Marte gikk ut og Gulbrand etter med et økseskaft og utved den gamle stue skulle han ha slått henne, men Helge kom. Sprang inn etter sin verfar [svigerfar, Simen].
Gjengivelse av skjellsord m.m «Din sladertaske.»
Vitner: Ole Nilsen, tilholdende på Narmo
Marte Toresdatter, tjener hos Simen Narmo
Tingbok 1676, 5. april
Tb. 12 f.17½ 1676 5/4 Digitalarkivet
Tomas Pedersen ved sin fullmektig Rasmus Holbech, stevner Gulbrand Narmo for ikke å ha betalt landskyld samt for at han bruker garden mot forbud. Gulbrand påstod han hadde tilbudt Tomas sin landskyld innen 14. april. Tomas opptegnet pengene, men han flidde ham dem igjen og ville ikke annamme dem, og derom forskøt seg til Truls Dalseng. Nekter ikke at han sådde sjøl om han hadde forbud av sin landherre.
Utsettes.
Tingbok 1676, 8. juni
Tb.12 f.20½ 1676 25/5 8/6 Digitalarkivet
Landskyld: Gulbrand Narmo stevnes til betaling av landskyld: Innstevnede bør miste gård samt betale sin landskyld og avkortninger.
Truls Dalseng kunne tilstå at han var på Store Hammer og betalte sin landskyld hos Tomas Pedersen og som han kom dit, spurte T.P ham hva han ville. Han sa da han ville betale T.P. sin landskyld. Bad da Tomas Pedersen ham komme inn i stuen. Så han og gjorde og betalte så sin landskyld så mye som han hadde.
Gulbrand Narmo var også med han til Store Hammer, og det falt da tale mellom Tomas Pedersen og ham om landskyld, men hvor mange penger han hadde, sier han ikke å vite, men Tomas Pedersen sa: dersom du ikke har til fyllest landskyld kan du gi meg creatur, sauger eller bokker i steden for rede penger. Det nektet Gulbrand å ville gjøre.
Gulbrand sier at han har lagt pengene nede hos lensmannen etter at han tilforn gikk her imellom han var på Store Hammer førenn han gikk til lensmannen. Kan og ikke nekte at han brukte garden imot forbud, dog han ikke landskyld betalte. Sier han visste ikke bedre.
Tilstår óg han ei talte med landherren siden forbud skjedde førenn han ble stevnet. Sier han hadde sådd erter før forbudet skjedde. Tomas Pedersen påstod Gulbrand bør miste sin gard. Gulbrand bad om forlik for sin forseelse.
Dom: Gulbrand har ikke betalt sin landskyld. Bør miste sin gard [østre del?] og betale sin landskyld. Ettersom han har brukt garden mot forbud, bør jorddrotten Store Hammer ha avl og avgrøde.
Tingbok 1678, 29.oktober
Tb.14 f.46a 1678 29/10 Digitalarkivet
Helge Narmo stevner Gulbrand Narmo for et kvernhus han har bemektiget seg og har hugget ut veggen og fordervet huset, hvilket er av 6 menn besiktiget at huset er veggen uthuggen. Gulbrand beretter at hans far har gitt han lov til å hugge veggen ut. Dertil svarer faren at han ga ingen lov til å hugge veggen ut, men huset ga han ham lov til. Landherren Tomas Pedersen sier de har ikke søkt hans tillatelse til deres handling av huset.
Gulbrand beropte seg bevis på at han har bekostet kvernhuset sammen med sin far.
Vitnene var nemlig: Mons Sleperud, Gulbrand Røsbakk, Erik husmann på Hveberg.
Skal høres neste ting.
Tingbok 1678, 12.desember
Tb.14 f.61½ 1678 12/12 Digitalarkivet
Gulbrand erbød at Helge måtte nyte den part i kvernhuset som han hittil på sin fars vegne hadde brukt, og han derimot å gjøre seg annen halve part nyttig, og Helge nyter den renne og kilde som der til ligger, og retten avsier at han bør seg benøye med det eftersom han ikke har bygslet mer enn den tiende part i garden.
Tingbok 1678, 12.desember
Tb.14 21-67 f.61½ 1678 12/12 Digitalarkivet
Helge Narmo mot Gulbrand Narmo angående en lade på en husplass som Guldbrand hadde fratatt ham og satt på sin grunn – samt møkk og gjødning.
Saken ble utsatt.
Tingbok 1682, 22. november
Tb. 18 f.57a 1682 22/11 Digitalarkivet
Anders Hornes stevner Gulbrand Narmo fordi han imot forbud tilegner seg mere og tillegger seg det han ikke har i bygsel, nemlig en humlehage som han seg imot forbud har tillagt.
Som bevises med 2 menn: Erik Dalseng og Elling Narmo. Og dog befindes at have taget humlen, som han ikke kan nekte, men begjærer saken til åstedet.
Anders Hornes fremfordret Guri Embretsdatter som tilstår at da landherrens tjener kom til ham på hans vegne og spurte hvor det kom til han ikke kunne forlikes med hans svoger og mor. Da ble Gulbrand vred og sa hva er det for sladder de har nå funnet på, og sa jeg gir dere døden og djevelen og døden alle sammen og sprang ut.
Det Helge Narmo óg tilstår.
>åstedet
Tingbok 1694, 24. november
Tb. 22 f. 67a 1694 24/10 Digitalarkivet
Helge Narmo stevner Gulbrand Narmo for en lade på en husplass ham frataget og satt på sin grunn – samt møkk og gjødning. Stevnemålet ble med Gaute Narvesen og Knut Arnesen. Knut møtte ikke.
Utsatt til 14. desember.
Tingbok 1694, 14. desember
Tb. 22 f.78a 1694 14/12 Digitalarkivet
Gulbrand sier Helge er han skyldig for arv, men kan ellers ikke nekte. Helge skal også ha sagt ukvemsord til hans hustru.
Utsatt til neste ting.
Tingbok 1700
Tb. 27 f.58½ 1700 13/3 Digitalarkivet
Gulbrand Narmo stevner Ole Dalby for en avgrøde [avling] han har ført fra en husmannsplass på hans eiendom og ei betalt for.
Ole Dalby kan ikke nekte for at han førte avgrøden derfra, både fór og korn. Gulbrand Narmo esket av Ole Dalby hva hjemmel han hadde for dette. Ole hadde ingen bevis om verken hjemmel eller forlov [tilsagn]. Gulbrand forklarer at ingen tiende er gitt av denne avgrøde, avlet av Ole Dalby. Ole hadde ikke bevis om verken hjemmel eller forlov [tilsagn].
>neste ting
Vi finner i tingboka også en sak der Gulbrand Narmo og hans sønner Peder Gulbrandsen Narmo og Amund Gulbrandsen Kåterud
stevnes for slagsmål:
Tingbok 1700, 25. oktober
Tb. 27 f.112½ -114 1700 25/10 Digitalarkive
Kristoffer Jensen Spikerud tjenende hos Helge Narmo er overfalt av Amund Gulbrandsen Kåterud og Peder Gulbrandsen Narmo.
Vitner Erik Dalseng
Nils Sæli
Tingbok 1701, 1. juli
Tb. 28 f.29½ 1701 1/7 Digitalarkivet
Oberst Brochenhus på soldat Kristoffer Jensen Spikeruds vegne stevner
Gulbrand Narmo og hans sønner Peder Gulbrandsen Narmo og Amund Gulbrandsen Kåterud for slagsmål.
Stabel fører Saken for Kristoffer Jensen.
Kristoffer var en frisk og døgtig karl til K.M. tjeneste hvilket kapteinen her for retten vedstod.
Siden er han anført i rullene som udyktig:
Vitner om hans udyktighet:
Korporal Helge Jensen
Ole Gulbrandsen Ajer, soldat
Kristoffer L. Åsvestad, soldat
Gulbrand Paulsen Vartomten, soldat
Syver Gulbrandsen Tronhus, soldat
Lars Ottersen Hårstad, soldat
Ole Steffensen Ø. Hårstad, soldat
Halvor Embretsen Freberg, soldat
Stabel:_ _ _ Kristoffer har 7 uker holdt seg ved sengen og ikke vært kapabel til å forrette Kongens tjeneste eller følge med til Vinger.
Amund Gulbrandsen Kåterud ble spurt om han var villig til å gi seg under dom i dette ting og om det ikke er hans verneting. Samtykker.
Saken utsettes til 12 august.
Tingbok 1701, 12. august
Tb. 28 f.49b-50a 12/8 1701 Digitalarkivet
Forslag til forlik, Amund Kåterud og Peder Narmo betaler Kristoffer 8 daler.
Erik Dalseng og Nils Sæli bevitnet 24 oktober 1700 at 2. juli samme år (Maria bebudelsesdag) var de hos Gulbrand Narmo i hans hus etter prekenen hvor de på deres hjemvei og var innbuden av Gulbrand Narmos barn, og som de satt og drakk en gang med Gulbrand, kom soldat Kristoffer Jensen som var tjener hos deres granne Helge Narmo - uten gevær - inn i Gulbrand Narmos stue og tiltalte Amund hvorover han er oppståen imot ham på gulvet med sine hender på ryggen, og han og Kristoffer stangede tilsammen. Kristoffer hadde fått Amund under seg hvor da tilkom Amund Kåteruds bror Peder og tog Kristoffer fra hans bror. Ingen hadde fått noen skade.
De er så straks geråden [i gang] i klammeri igjen. Amund og Peder drog Kristoffer i håret over krakken og behandlet ham ille så han skrek og ba for seg ynkelig og ble ikke atskilt før kvinnfolkene av Helge Narmos stue kom derinn. Da de alt var kommen med ham opp i Høysetevråen fra den ytter Borden Ende ved Krochen [kroken?] av hvilken deres anden medfart Kristoffer Jensen beklager å ha mistet sin helse og måtte straks gå til sengs og var så sjuk at det ble bedt for ham fra prekestolen.
Dom:
Amund og Peder bør begge bøte til soldaten tolv lodd sølv (1 lodd sølv=14.6 gr.) for de hadde dratt ham i håret over krakken.
Hver av dem i bot til Kongen seks lodd sølv;
Peder Narmo til hans herskap og Amund Kåterud til Kongen samt for hver deres helligbrøde 3 lodd sølv.
Tingbok 1701, 24. oktober
Tb.28 f.76 1701 24/10 Digitalarkivet
Amund Kåterud stevnes for unnsigelse mot Kristoffer Spikerud, soldat, på siste ting (1/7). Vitner: Korporal Helge Rafstad og Ole Steffensen ø. Hårstad.
Lars Ottersen: hørte også at obersten sa til Amund at han skulle gå istedenfor Kristoffer Narmo som hadde mistet sin helse i klammeri. Amund hadde sagt at jeg skal ta Kongens gevær fra ham og gå i Kongens tjeneste for ham, skal han ta helsen av meg eller jeg av ham. Amund bød seg til å betale sakens omkostninger – 8 daler.