Jakobsbakken (Sulitjelma)
Jakobsbakken, (lokalt navn: Bakken) er et tidligere gruvesamfunn i Fauske kommune som ligger 10 km sørvest for Lomi kraftverk som ligger ved enden av Langvatnet i Sulitjelma. I dag har stedet blant annet ungdomssenter og leirskole, men har ikke fast bosetning.
Etablering
Stedet ligger like over skoggrensen på 600 moh. og ble anlagt i forbindelse med Sulitjelma gruver på sørsiden av Langvatnet. Jakobsbakken var et av flere gruvesamfunn som ble anlagt i fjellet på sørsiden av Langvatnet.
Transport
En prøveperiode ble startet i 1896, men drift i stor målestokk kom ikke i gang før en sju kilometer lang taubane fra oppredningsanleggene ved Langvatnet via Sagmo til Jakobsbakken var ferdigstilt i 1904.
Foruten å frakte malmen ut, var den svært viktig for transport av varer og utstyr inn til samfunnet på Jakobsbakken.
Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929. Gruveselskapet anla veien i dagens trasé og denne ble ferdigstilt i 1937.
Telefonforbindelse ble etablert til Jakobsbakken i 1891, først gjennom en internsentral i Sulitjelma og fra 1896 ble Jakobsbakken dekket av det nasjonale telefonnettet.
Bygningene
Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 ble de fleste bygningene reist av gruveselskapet. Tilsammen 24 var Bolighus for de ansatte, hvorav 18 var boligbrakker i forskjellig størrelse og rommet både familieleiligheter og «lauskarsrom».
Andre bygninger i boligområdet var skole (fra 1909), butikk (1914), forsamlingslokale (innviet i 1918), en stor hestestall, snekkerverksted og verkskontor. Verket eide bolighusene og disse ble vedlikeholdt av fast ansatte handverkere.
Gruvedriften
Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som det svenskeide selskapet Sulitelma Aktiebolags Gruber presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge.
Det at malmforekomstene av sink og kobber var så store, gjorde at gruvesamfunnet ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.
På det meste, rundt 1920, bodde det mellom 350 og 400 personer på Jakobsbakken. I perioden fram mot nedleggelsen ble det gradvis færre innbyggere, og ved nedleggelsen i 1968 bodde det færre enn 100 personer på stedet.
Idag
Naturen i Sulitjelma og spesielt rundt Jakobsbakken er et populært turområde friluftsliv. Det har vært satset på turisme på Jakobsbakken. Den lokale bedriften Fjellfarer AS har totalrenovert et av de gamle byggene.
Galleri
Skilt langs veien til Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Idag fjellsenteret på Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Skilt på fjellsenteret.Foto: Olve Utne (2009).
Parti fra Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Parti fra Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Parti fra Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Parti fra Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Parti fra Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Parti fra Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Parti fra Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Parti fra Jakobsbakken.Foto: Olve Utne (2009).
Slagghauger bak husene.Foto: Olve Utne (2009).
Kilder
- Jakobsbakken i Store norske leksikon
- Rørvik, Odd: Jakobsbakken : gruvebyen i gruvebyen Sulitjelma. Utg. Fauske slektshistorielag. 2017. 192 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.