Kobbertøy
Bruken av kobbertøy var en del av en revolusjon i matlaging gjennom 1700-tallet. I hvert fall blant øvre lag, og særlig i byene. Ikke bare ble det tilgjengelig nye, men og mer smakfulle matvarer slik som kaffe, kanel, sukker eller sitroner. Måten man laget mat på forandret seg også.
Endringen skjedde fordi nytt kjøkkenutstyr ble tilgjengelig i stadig større mengder. Mye av dette var laget i kobber, men også messing, tinn og dels også jern. Dette finner vi spor av i innførselslistene som prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister har gjort tilgjengelig. Vi kjenner også til en del norske kobberslagere, men deres andel av markedet var mindre enn importvarene.
Når gryta var det dyreste man eide
Matlaging i Europa har gjennom historien vært preget av steking. Mye ble enten stekt på spidd, eller på en eller annen variant av takke/ stekeplate. Gryter ha vært tilgjengelig, men de var lenge dyre rett og slett fordi det var kostbart å hente frem så mye metall. Vi ser dette godt i oversikter over folks eiendeler på 1700-tallet. Der er nettopp gryter eller jerntakker noe av det dyreste mange husmenn eller tjenestefolk eide. Ofte eide de faktisk ikke slikt alene, men hadde kanskje arvet en part i en gryte sammen med en søster eller bror, og slik rett på å bruke den.
Gjennom 1700-tallet gjorde utvikling av gruve- og metallindustrien at metaller ble mer tilgjengelig. Dette hadde begynt alt på 1600-tallet, men det var på 1700-tallet at det for alvor begynte å monne. Samtidig endret markedet for metallene seg. På 1600-tallet ble mye brukt til kanoner og våpen av militære, mens utover 1700-tallet ble ovner, gryter, panner, stekespidd og kjeler sivile markedet stadig viktigere.
Kobberutstyret
Kobber og messingutstyr ble også vanligere i mange kjøkken. I Norge hadde vi Røros kobberverk, men hoveddelen av dette kobberet ble sendt til Amsterdam, som sendte det videre til Tyskland for å bli laget til messinggryter og annet kobberutstyr. Mye av dette gikk så tilbake igjen til Amsterdam for å bli solgt videre ut i verden. Noe kom også tilbake til Norge, men da som lysestaker, brennevinspanner eller kjeler.
Kobber var (og er) særlig populært å bruke i kjøkkenutstyr fordi det har bedre temperaturkontrollerende egenskaper. Med fallende internasjonale kobberpriser gjennom 1700-tallet, og nye matmoter gjort mulig av økt internasjonal handel ble nettopp godt og variert kjøkkenutstyr viktig.
Revolusjon på kjøkkenet
For å lage den nye matmoten trengtes et arsenal av små og store gryter, ofte spesielt laget for koking av særskilte retter. En sausegryte var ikke det samme som en gryte man kokte oppvaskvann i, og heller ikke den samme som man laget kylling frikassé i, eller kokte asparges i. Siler og dørslag trengtes, tilsvarende øser og sleiver. Og ikke minst former. Både kakeformer og posteiformer formet som fisk (for fiskeposteier) eller blomsterranker for andre slags posteier. Posteifomene ble fylt, og det hele varmebehandlet f.eks. i vannbad. Og da trengte man egne gryter som var store nok til å ha plass til en hel posteiform, men som men var relativt enkle å kontrollere vanntemperaturen på. Og kaffekanner, naturligvis. Og temaskiner, eller samovarer. Sistnevnte sto gjerne i stuen, og det nypussede kobberet eller messingen var en ekstra dekorasjon i stuen.
Av kobberutstyr som er listet opp i Paleet, huset der Bernt anker bodde til sin død i 1815 var det blant kobberutstyret slike ting som 105 kobberkasseroller med lokk, 5 tertepanner, 7 syltekjeler, 12 geleformer, 6 buljongøser, 6 isspader, 144 mindre puddingformer, 1 vekt, 3 rivjern, og 2 karamelløser. Nå var Bernt Anker antagelig den rikeste i hele Norge da denne tellingen ble gjort, så han var ikke representativ. Skifte hans er likevel uttrykk for at det var kommet nye matmoter til Norge.
Hva forteller kjøkkenutstyret som kom inn, og ble ført ut, om 1700-tallet mer overordnet? Handelen i kjøkkenutstyr forteller om utviklingen av et sivilt marked. Ettersom stadig flere nordmenn gradvis begynte å få mer penger, valgte flere å bruke noen av dem på å bedre mat. Ikke bare ved å kjøpe noen av de nye, eksotiske matvarene, men også på kjøkkenutstyr som kunne gi dem bedre smaksopplevelser, eller i hvert fall mer moderne smaker. Og akkurat det skal vi ikke kimse av når det kommer til opplevelse av livskvalitet.
Kilder
- Ragnhild Hutchison: «En kjøkkenrevolusjon i kobber» Hjernekraftverk 2016, Pecha kutcha, (YouTube)
Eksterne lenker
Relevante lenker til databaser for Historiske toll- og skipsanløpslister på nettstedet Tidvis.no: