Lars Brænden
Lars Brænden (født 24. januar 1834 i Reinli Sør-Aurdal i Valdres, død 20. april 1903) var lyriker.
Lars Syversen Brenden, eller Lars i Brenn, som han helst ble kalt, vokste opp på Brenn, et lite bruk på sørvestsida av Islandsdalen på Dølve. Intelligent og oppvakt som han var, merket omgivelsene seg de gode evnene hos gutten. I barndommen kunne han stå på en stein oppe i skogen og preke til geitene som han gjette, diktet sanger om skog, fjell og natur og om folket som bodde der.
Etter konfirmasjonen rådet soknepresten han til å bli omgangsskolemester, en anerkjennelse som ble vist evnerike gutter på landsbygda. Han utdannet seg til skolemester og virket som det i mange år. Undervisningen ble som regel holdt i kjøkkenet på gårdene i kretsen der han underviste. Han var en streng lærer som satte læring i høysetet.
Han ble i ung alder grepet av Haugebevegelsen, og det påvirket han sterkt resten av livet gjennom en sterk forkynnertrang og han ledet ofte oppbyggelsesmøter i skolestua. Han fikk også, i ung alder, en øyesykdom som resulterte i at han mistet synet og måtte gå blind resten av livet.
Han var flink til å snakke for seg, la fram tankene sine og fikk de som hørte på med seg. Kvad og diktning tok han tidlig til med. Diktene og sangene han skrev var enkle og følsomme, og foruten salmene var sangene til Lars Brenn preget av skaperverket og naturen han vokste opp i.
I 1869 kjøpte Lars gårdsbruket Hellingen i Reinli og ble bonde der resten av livet. Han giftet seg samme året med Anne Olsdatter Øydgarden og de fikk syv barn sammen.
Det blir sagt at han bare ga ut en liten del av det han diktet, og mange skrifter lå igjen i Hellingen etter at han gikk bort.
Bibliografi
- Toner fra hjemmet : Sange og digte. Kristiania, 1893
- Valdrisluren : naagre viso for ungdomme. Kristiania, 1886
Kilder
- Tidsskrift for Valdres historielag, nr.8 1958-62, hft. 1, side 49
- Årbok for Valdres 2009