Lauritz Johnson

Lauritz Johnson fotografert rundt 1950.

Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1925 (utgitt 1950).

Lauritz Jacob Johnson (født 21. september 1906 på Nøtterøy, død 7. februar 1992 i Oslo) var kringkastingsmann, opprinnelig utdannet jurist, men begynte å arbeide i NRK før andre verdenskrig, hvor han ble karrieren ut. Som onkel Lauritz ble han en kjent programleder i radio og tv for barn og unge, og han var også mangeårig leder for barne- og ungdomsavdelingen i NRK.

Familie

Lauritz Johnson var sønn av lektor Jonathan Johnson (1866–1953) og Karen Sofie Berg (1879–1961), og ble gift i 1935 med danske Birte Julie Annelise Hauch (1911–2002). De fikk fire barn, blant dem kringkastingsmedarbeideren Kristin Johnson (1940-2019). Lauritz Johnson var sønnesønn av teologen Gisle Christian Johnson (1822-1894) og tremenning av grafikeren Kaare Espolin Johnson (1907-1994) og biskop Alexander Lange Johnson (1910-1989).

Liv og virke

Lauritz Johnson vokste opp på Nøtterøy i Vestfold, hvor familien ved folketellingen i 1910 er familien oppført på Fagerheim. Han var nest yngst av åtte søsken.

Johnson tok examen artium i 1925 og ble cand.jur. i 1930. Etter å ha vært overrettssakfører på Nøtterøy og frilansjournalist fikk han i 1937 jobb i NRKs foredragsavdeling. Her var han til okkupasjonen i 1940. Etter krigen ble Johnson den første sjefen for barne- og ungdomsprogrammene i NRK. Han forble i NRK karrieren ut.

Blant Lauritz Johnsons første tiltak var etablering av et pikekor, et guttekor og et juniororkester, og han innførte hørespill for barn hver lørdag i Barnetimen. I Barnetimen introduserte han også ny norsk barnelitteratur av blant andre Anne-Cath Vestly, Thorbjørn Egner og Alf Prøysen, samt hørespillene om Stompa. Drevet av et ønske om å aktivisere barna introduserte Johnson også blant annet Barnetimeboka og Thorbjørn Egners malerklubb.

Da Fjernsynet ble etablert i 1960 ble Lauritz Johnson også leder (programredaktør) for barne- og ungdomsavdelingen der. De to første årene fortsatte han også i tilsvarende stilling i radio, men fra 1962 konsentrerte han seg om fjernsynet. Blant fjernsynsseriene for barn og ungdom fra denne tiden var Greven av Monte Cristo, Den røde Pimpernell og Lille Lord Fauntleroy. Barne- og ungdomsavdelingen vokste betraktelig under Johnsons ledelse, med ukentlige programmer for flere aldersgrupper og den drev eksperimentell programutvikling. Det ble produsert underholdning, opplysning, dramatikk, lek og spill fordelt på tre aldersgrupper med hver sin redaksjon. Johnson satt i stillingen som programredaktør fram til 1974, da han ble etterfulgt av Rolf Riktor, men fortsatte som gjest i avdelingens programmer i flere år etterpå, blant annet i barne-tv-serien Så rart! i samspill med bamsen Teodor (Birgit Strøm).

Lauritz Johnson var ellers involvert i kulturell og humanitær innsats på flere måter. Han var formann i Tibetanerhjelpen, og sammen med kona skaffet han i 1960-årene opphold og utdannelse her i Norge for 45 tibetanske gutter, i nært samarbeid med Dalai Lama. Han var også medlem av Sør-Afrikakomiteen, og bidro til en tilsvarende ordning for afrikansk ungdom.

Johnson ga også ut flere bøker, som romanene Mens vi venter (1934) og Verden det er meg (1945), reiseskildringen Bli med til Afrika (1958) og barndomsfortellingene Pannekakelua og andre historier (1968).

Lauritz Johnson var mottaker av Kongens fortjenstmedalje i gull, Flyktningerådets plakett, NRK-prisen og Teskjekjerring-prisen.

Han var i en årrekke bosatt i Oscars gate 39 i Oslo.

Ettermæle

Lauritz Johnson er gravlagt på Nøtterøy kirkegård sammen med kona og foreldrene.

Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Lauritz Johnson i Aftenposten 17. februar 1992 skrev fjernsynssjef Otto Nes blant annet:

For Lauritz Johnson var ikke programmer for barn og ungdom et venstrehåndsarbeid, det fylte hele hans dag, ja, hele hans liv. ... Resultatene kjenner vi: Onkel Lauritz ble han for mange generasjoner av barn. Det var først og fremst kvalitet og fantasi som lå bak programmene. Han brukte både pedagogikk og underholdning, han startet aktivitetsklubber, og han la stor vekt på at barna skulle få kunstnerisk næring gjennom musikk og dramatikk.

Lauritz Johnson er gravlagt på Nøtterøy kirkegård sammen med kona og foreldrene.

Kilder

• Adresseboka for Oslo 1947. Oppført i Oscars gate 39.
• Adresseboka for Oslo 1970/71. Oppført i Oscars gate 39.
• Aftenposten 17. februar 1992: nekrolog over Lauritz Johnson av Otto Nes.
• Ada Haug om Lauritz Johnson i Norsk biografisk leksikon
• Hvem er Hvem 1973
• Folketellingen for Nøtterøy 1910
• Lauritz Johnson i Historisk befolkningsregister.