Rjukan bibliotek
Rjukan folkeboksamling åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet. Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at Dal sogn overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek.
Etablering
Etter initiativ fra Rjukan formanns- og verksmesterforening ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Tidligere var det innen fagforeningene gjort forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. Folkets Hus stilte 3 lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom
klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. Gudveig Christensen, ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra Deichmanske bibliotek i Kristiania og la et solid grunnlag de to første åra.
Bibliotekstyre
For å få utdelt statstilskudd stod Dal sogn som formell eier av folkeboksamlinga ved oppstarten. Men et styre på fem valgt fra representantskapet stod for den daglige drifta. Representantskapet var satt sammen av medlemmer fra de deltagende foreninger og lag. Vilkåret for å kunne være med i representantskapet var for foreninger å betale et årlig bidrag på minimum 10 kroner; for bedrifter var minimumsbidraget 1000 kroner pr år. Styret ble etter kort tid utvidet med en representant fra Dal sogn, en representant fra Tinn herred og en representant fra Rjukan salpeterfabrikker. Da Dal sogn overtok driften i 1919, ble styret bestående av politikere slik vi kjenner det i dag. Fram til 31. desember 1983 var det eget Bibliotekstyre. I jubileumsåret 2014 er det Kultur– og oppvekstutvalget som behandler biblioteksaker.
Bibliotekbygg
I 1922 ble det lagt fram planer om bibliotekbygg på Torget vis á vis Post- og telegrafbygningen (1920). Ansvarlig arkitekt for bygget var Thorvald Astrup. Biblioteksjefen på Deichmanske bibliotek, Arne Arnesen, kom med råd og innspill til det interiørmessige. Biblioteksjef Henrik J Hjartøy ønsket at hele bygget skulle forbeholdes bibliotekets virksomhet, men for å få realisert byggeplanene måtte han inngå kompromiss med kommuneledelse og politikere. Det ble innredet kontorer i 2. etasje. I 3. etasje ble det innredet til leilighet for biblioteksjefen. I en del av kjelleretasjen kunne vaktmesteren disponere en liten leilighet.
Bibliotekbygget ble innviet 5. desember 1924. Prislappen endte på 500 000 kroner, 30 % mer enn det var budsjettert for da byggearbeidet kom i gang i 1922.
Biblioteket ble et populært samlingssted med utlånsavdeling, lesesal og barne– og ungdoms-avdeling. Biblioteket var et av de første i landet med audio-visuelt utstyr og brukte herredsstyresalen som visningssted for film og lysbilder de første åra. Det kunne være opptil 250 barn i salen pr. visning.
Det Røde Bibliotek
På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka Sozialistische Auslandspolitik, som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918. Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan! I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrig) skal denne samlinga være den 3. største i verden etter ”Internationaa1 Instituut voor Sociale Geschiedenis” i Amsterdam og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva. Brorparten er samla inn i perioden 1917-1936 da H. J. Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa og fikk en del gratis og/eller for en billig penge. På 1930-tallet ble ”Det Røde Bibliotek” uglesett av høgresida og bl.a. kalt en "marxistisk giftflaske". Også Vidkun Quisling kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i et foredrag på Rjukan i 1935. Under krigen ble den viet stor oppmerksomhet fra okkupasjonsmakta, og biblioteksjef Anders Andreassen tok tidlig sine forholdsregler. Noen bøker i samlinga fikk betrodde personer på langtidslån. Som en kuriositet kan nemnes at boka ”Med kronprinsparet for Norge” ble lånt ut på langtidslån, og den fikk vi tilbake i 1996, utlånstid: 56 år! De mest sjeldne verkene ble gjemt unna i kirketårnet. Men mesteparten av det ble oppfattet som ”entartet Litteratur” ble pakket i trekasser av tyskerne og sendt til Kulturdepartementets lokaler i Oslo. I 1942 kom den tyske bibliotekkonsulenten i Norge, Peter Näumann, ens ærend til Rjukan for å luke ut den "pornografiske" og "dekadente" litteraturen. Virksomheten på Biblioteket ble sterkt redusert under krigen: biblioteksjef Andreassen ble avskjediget i 1941 og sendt til Grini fangeleir i mars 1943; andre bibliotekansatte ble holdt under oppsyn pga sine anti-tyske holdninger. Etter krigen kunne Andreassen konstatere at samlinga var nærmest 100 % intakt. Biblioteket ble åpnet for ordinær drift igjen 25. september 1945.I 2005 var det snakk om å deponere samlinga til Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork. Etter mye diskusjon ble dette vedtatt i Kommunestyret i 2006. Men i 2009 kom beskjeden om at Museet ikke hadde ressurser til å ta imot ”Det røde bibliotek”. Nytt vedtak ble fattet om at samlinga skulle bli værende i Bibliotekbygget.
Somrene 2009 og 2010 ble deler av samlinga utstilt på Rjukanhuset i forbindelse med prosjektet ”Reiseliv i turismens vugge”. Pr i dag er om lag 8000 titler av samlinga registrert i bokbasen og demed søkbare på internett. Dette arbeidet pågår kontinuerlig. Hoveddelen av samlinga er plassert i eget arkivrom, resten er utstilt i Bibliotekkjelleren, i samme rom som den lokalhistoriske litteraturen.
Biblioteksjefer
| Gudveig Christensen | 1914-1916 |
| Jon Busnes | 1916-1917 |
| Henrik J Hjartøy | 1917-1936 |
| Anders Andreassen | 1936-1954 |
| Arne Sollid | 1954-1961 (konst. 1954-1955) |
| Margrethe Milde | 1962-1972 |
| Ingeborg Botnen | 1972-1981 (repr. Telemark Arbeiderparti på Stortinget 1981-1993) |
| Kari Liseth | 1981-1984 |
| Tove J. Pettersen | 1984-1993 |
| Ingeborg Botnen | 1993-2003 |
| Per Espeland | 2004-2011 |
| Tine K. Andersen | 2011- |
Filialer
Egne Hjem
Høsten 1917 fikk bibliotekar Hjartøy i oppdrag å finne egnede lokaler for en filial i nedre bydel. Et hus i boligområdet Egne Hjem ble valgt, og filialen åpnet rett før jul i 1917. I det siste året filialen eksisterte var det åpent 296 dager, og utlånet var på respektable 10983 for barn og 9892 for voksne. (Til sammenligning hadde hovedbiblioteket i Folkets Hus et utlån på til sammen 27000 bøker i samme periode).
Med det nye biblioteket på Torget ble det for kostbart å drive filialen, dessutan lå det nye biblioteket mer sentralt til i byen. Filialen på Egne Hjem stengte dørene for godt 28. juni 1924.
Bjørkhaug
Nær 30 år etter at filialen på Egne Hjem ble nedlagt. kom på ny ønske om en filial i nedre bydel. Byen hadde strekt seg lenger mot øst, og man så behovet for en bibliotekavdeling i de nye boligområdene. I oktober 1953 vedtok Herredsstyret å kjøpe en gammel kolonialbutikk av Østvedt på Granli, ca 60 kvm stor. Entreprenør T. Furuholmen fikk oppdraget med å flytte og sette opp bygget på Bjørkhaug. Et lite kontor og toalett kom i tillegg til biblioteklokalet. 26. september 1954 fant den høytidlige åpninga sted med avtroppende biblioteksjef Anders Andreassen som det naturlige midtpunkt. I hans ånd ble det også lagt til rette for at studiesirkler og klubber kunne ha biblioteket som samlingssted.
Filialen ble stengt og revet i 1982 for å gi plass til det nye sykehjemmet, Eldres Hus.
Litteratur
- Milde, Margrete: Rjukan bibliotek : 1914-1964. - Biblioteket, 1964
- Dahl, Helge: Rjukan. I. - Tinn kommune, 1984
- Dahl, Helge: Rjukan. II. - Tinn kommune, 1984
- Dahl, Helge: Rjukan. III. - Tinn kommune, 2000
- Nilsen, Tom: Det Røde Bibliotek. - I: Telemark historie. Nr. 39. 2008
- Jens Kihl: Fakkelen i dalen : Det Røde Bibliotek. - I: Klassekampen 7. februar 2015
Galleri
Illustrasjon henta frå Johs. Sætherskar (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Lesesalen på Rjukan bibliotek. Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
