Rug

Rug (latin secale cereale) er etter hvete den mest bruke kornsorten til brødbaking. Den har som hvete og bygg opphav i Midt-Østen, og kom trolig til Europa som innblanding i hvete. Den er kjent som kulturplante i germanske, keltiske og slaviske områder fra omkring 2500 år tilbake. I Tyskland, som har verdens største rugproduksjon, har man dyrka rug siden omkring 400 f.Kr. Rug har blitt dyrka i Norge i land tid. Det var en nedgang fram til andre halvdel av 1800-tallet, så en kortvarig oppgang, og deretter nedgang igjen siden omkring 1910. Det ble dyrka omkring 19 000 tonn rug i Norge i 2003, og bare 12 000 tonn i 2013.

Man mente tidligere at rug hadde lav næringsverdi, og mange steder ble rug regna som fattigmannskost. Analyser i nyere tid viser at rug har svært gode helsemessige effekter og god næringsverdi. I Norge brukes rug forholdsvis lite i brødbaking. Kornet brukes helst i blandinger med hvete, for eksempel i kneippbrød. Det bakes og importeres også en del mørkt rugbrød av dansk eller tysk type. Proteinene i rugen har ikke samme egenskaper som de i hvete, og man får en klissete deig og et tungt og tett brød.

Tidligere ble det dyrka mye rug i forbindelse med svedjebruk, som gir gode vekstforhold og dermed store avlinger av kornarten. Man dyrker gjerne vinterrug i Norge. Den sås på høsten, og høstes inn neste høst. På Romerike kjenner man navnet rugsok på 16. august, minnedagen for St. Rochus. På denne dagen skulle rugen i jorda. Navnet er en forvanskning av det for nordmenn fremmede navnet Rochus, som nok oppsto på grunn av sammenfall med tida hvor det var fornuftig å så rug.

Kilder

• Rug i Store norske leksikon.
• Rug - bakeegenskaper og ernæring i Store norske leksikon.