Seniorsentre i Bærum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stabekk og Jar seniorsenter ligger der Gamle Ringeriksvei og Ringsveien møtes.
Foto: Odd Rudjord, 2018

Seniorsentre i Bærum er et i alt ni av, de fleste kommunale. Sentrene ligger på Bekestua, Høvik (Henie Onstad), Haslum, Kolsås, Lommedalen og Bærums Verk, Rykkinn, Stabekk og Jar, Tanum og Jong, samt Østerås. To brukerdrevne sentre som tidligere også var kommunale, er Ekeberg og Skui. På Snarøya ligger et privatdrevet senter. De tre sistnevnte mottar noe økonomisk støtte fra Bærum kommune.

De fleste sentrene ble startet i slutten av 1970-årene. Før 2004 ble de kalt eldresentre. Men ordet eldresenter misforstås ofte, og har en negativ klang for mange. Derfor bestemte brukerne selv navnet seniorsenter.

Sentrenes viktigste oppgave er å drive forebyggende eldreomsorg. Brukerne er seniorer over 60 år. Typisk for sentrene er at de ligger sentralt i brukernes nærmiljø, ofte i gangavstand. Dermed kan brukerne besøke sitt seniorsenter daglig om ønskelig. Her tilbys det en rekke aktiviteter som språkkurs, litteratur- og kryssordgrupper, Internett-kurs gjennom samarbeid med elever fra en videregående skole, foredrag og kåserier, snekkerverksted, bridge, sjakk, skyting, sangkor, trim, stavgang, osv. Enkelte sentre har også egen frisørsalong og tilbyr fotterapi. Flere sentre har egen daggruppe for eldre som trenger mer hjelp til å bruke senteret, og mulighet for transport dit. Enkelte sentre er åpne alle dager mandag–fredag, andre er åpne bare tre virkedager, og noen har i tillegg åpent 1–2 timer på søndager (søndagskafé ved brukerne).

Hvert senter drives av en blanding av ansatte omsorgsarbeidere og frivillige. På enkelte sentre er det også sosionomer som driver oppsøkende virksomhet for eldre over 75. Sosionomene er ansatt i kommunens såkalte Vold mot eldre-kontor. Alle sentre har kafeteria med rikholdig utvalg, og det er middagsservering fra eget kjøkken.

Henie Onstad seniorsenter er i en slags særstilling. Det ble bygd ved at ekteparet Henie/Onstad ga 5 mill. kr i startkapital. Her finnes det også et svømmebasseng og badstue som benyttes hele året. Det har også egen avis, Morild.

Hvert senter har sitt brukerråd, valgt av brukerne, som i stor utstrekning driver senteret etter kommunens retningslinjer. Brukerrådet skaffer mye penger til driften ved utlodning, ved å arrangere julemesse der ting som brukerne har laget blir solgt. Brukerrådet kan dermed kjøpe tekniske hjelpemidler som senteret har nytte av. Brukerrådet bidrar i stor grad med å lage program for vår- og høstsemesteret.

Det enkelte senter har oversikt over alle alderspensjonister som hører til sitt område, og disse får tilsendt programmet for det kommende halvår. Foredragene og andre arrangementer blir annonsert i informasjonsavisen Bæringen, som alle husstander i Bærum får med jevne mellomrom.

Generelt besøker langt flere kvinner enn menn sentrene. Statistikk viser imidlertid at bare halvparten av alle eldre besøker sitt seniorsenter. Det er viktig at den enkelte senior blir klar over de muligheter seniorsenteret gir. Hvert år blir nye alderspensjonister invitert til et informasjonsmøte om det senteret de tilhører.

Alle partier i Bærum kommune er enige i seniorsentrenes store betydning for den forebyggende eldreomsorgen. Kommunen bevilger derfor hvert år betydelige beløp til sentrenes drift og vedlikehold. Men det er ingen tvil om at også brukerne bidrar med stor egeninnsats.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Seniorsentre i Bærum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.