Skrolsvik fort
Skrolsvik fort ligger på ei lita halvøy, Senjehesten, på sørvestspissen av Senja like ved bygda Skrolsvik i nåværende Senja kommune.
Fortet blei anlagt av tyskerne under andre verdenskrig som en del av innløpsforsvaret av Andfjorden/Vågsfjorden. Etter krigen blei fortet overtatt av nordmennene, og var i bruk som beredskapsfort frem til nedleggelsen i 1989 etter byggingen av Meløyvær fort.
Tysk etablering på Senjehesten
Vinteren 1941 gikk en del tyskere i land på Stonglandseidet og tok seg derfra frem til Skrolsvik (Senjehesten). De kom ganske raskt i gang med planlegging og arbeide, og allerede i juni 1941 var det første batteriet på plass - et 10,5 cm. hærkystbatteri med 4 feltkanoner. Det fikk navnet "Senjehesten Heereskustenbatterie"(HKB 16/973 Senjehesten). Dette var moderne franske feltkanoner på gummihjul. Den tyske betegnelse på kanonen var 10,5 cm.332 K (f). Den opprinnelige franske betegnelse var Canon de 105 L mle 1936 Schneider. 10,5 cm. batteriet på Skrolsvik ble flyttet i april 1943 til Nordmannset, artillerigruppe Nordkapp da den tyske marine overtok på Skrolsvik. Innbyggerne på Senjehesten fikk bo hjemme mens tyskerne anla det første batteriet, men i 1942 ble alle familiene unntatt en, tvangsevakuert. Arbeidet med et mer permanent anlegg ble snart iverksatt, og 1. august 1943 sto et 15 cm. batteri ferdig med 4 kanoner. Det nye batteriet var et marinebatteri og fikk betegnelsen MKB 6/511 Skrolsvik. (Marinekusten - batterie) Det var underlagt Artillerigruppe Vågsfjord MAA 511, med kommandanten på Trondeneshalvøya. Batteriets maksimale skuddvidde var 23500 m., kanonenes betegnelse var 15 cm. SKC/28 ("Schnellade kanon C/28"). Kanonene kom fabrikknye fra Skodafabrikkene. Disse kanonene ble stående som hovedskyts på Skrolsvik fort helt til fortet ble nedlagt.
Norsk overtakelse
I tiden 23-28/5-45 ankom norske polititropper tilhørende kystartilleriet, fra Sverige. Disse ble straks fordelt for å overta vaktholdet på fortene. Av en oversikt datert 25/5 1945 frem går det at Skrolsvik fort ble fordelt 10 politisoldater. Statusen på fortet ved overtagelse. 4 stk. gode og moderne 15 cm. SKC 28 kanoner montert i gode rundtskytende kanonstandplasser med tilhørende bunkersanlegg. En av kanonstandplassene var ikke ferdigstøpt. En rommelig og godt fortifisert kommandoplass med tilstrekkelig optisk ildledningsinstrumentering. Kommandoplassen var ikke helt ferdigstøpt og innredet innvendig. En reservekommandoplass i stein/betong. Et råsprengt tunnelanlegg i fjellet. 6 stk gode stillinger for 20 mm. luftvernkanoner. En del stillinger for nærforsvarsvåpen. 2 stk. 150 cm. lyskastere. 2 stk 60 cm. lyskastere Betydelige mengder ammunisjon til sjøfront og luftvernkanoner. Noen trebygninger for underbringelse av personellet, herunder: -kjøkken/messebrakke. -forlegningsbrakke. -befalsbrakke -sykebrakke. I begynnelsen var det liten militær aktivitet på fortet, bare et lite vakthold som oppsitterne ikke merket stort til. Da det etter hvert ble klarlagt at fortet skulle beholdes (fastsatt i St.meld. nr. 56/1948) og en samtidig gikk inn i en beredskapsperiode, var det nødvendig å iverksette en rekke nye tiltak for å få fortet stridsklart. Det ble innkalt mannskaper til fortet og samtidig iverksatt betydelige anleggsarbeider for diverse nybygg, vann- og kloakkanlegg, samband, elektrisk strøm m.v.
Fra midten av 1955 til 1957 var bemanningen til Skrolsvik fort i hovedsak stasjonert på Trondenes. Det samme var tilfelle i 1958 til 1961 under utbyggingen ved fortet.
Fortets oppsetning
Fortets totale personelloppsetning etter fullført mobilisering var 524 mann. Styrken var organisert slik før nedleggelsen:
Fortstab m/stabstropp.
Sjøfrontbatteri
- 4 x 15 cm SKC/28 kanoner(skuddsektor 270 - 360 grader)
- Ildledningssystem E
- 2 x 150 cm lyskastere
Skrolsvik fort var første avdeling i Sjøforsvaret som fikk tilført rakettsystem Rb-70 som erstatning for 40 mm luftvernkanon L/60.
- 8 x 20 mm Rh 202.
- 3 ildenheter RB-70
- K/V - tropp med Giraffe radar (PS 70)
Nærforsvarsavd.
- 4 geværtropper.
- 2 BK tropper (8 x 81 mm M/37)
- Støttetropp (2 x 7,62 mm mitr.)
- 4 x 84 mm CARL GUSTAF
Underleggelser
- En HV- tropp fra HV 16
- Ett havnekontrollfartøy
- To eksaminasjonslag
Beredskapsfort
Skrolsvik fort var et av våre viktige beredskapsfort under den kalde krigen, og dekket deler av innseilingen i Andfjorden/Vågsfjorden. Fortet fungerte som ett av Kystartilleriets beredskapsfort frem til nedleggelsen i 1989. Fortet blei da erstattet med Meløyvær fort midt i Andfjorden. Skrolsvik fort blei etablert som beredskapsfort i 1948 etter en serie med internasjonale kriser. Forsvarsministeren påla da Sjefen for Sjøforsvaret å treffe en del øyeblikkelige tiltak for å styrke landets beredskap. For Kystartilleriet omfattet disse tiltak blant annet å etablere Skrolsvik fort som beredskapsfort. Fortet fikk permanent bemanning med en beredskapstid på 30 minutter for 50% av besetningen til enhver tid. Da mannskapene som tilhørte beredskapstroppene var forlagt på Skrolsvik bodde en tropp i fjellanlegget, og en tropp var forlagt i en brakke. Etter halve tjenestetiden skiftet troppene plass.
Tjenesten på fortet
Mannskapene ankom beredskapsfortene fra rekruttskolene på Hysnes i Rissa kommune og fra Odderøya i Kristiansand. De første 3 månedene av opplæringen på fortet var Oppsetningsperioden. I løpet av denne perioden var tjenesten i hovedsak spesialtjeneste på hovedstridsmidlene, Hovedbatteri og Luftvern/lyskaster. I tillegg var det lagt stor vekt på opplæring innen brannvern, ABC-tjeneste og førstehjelp samt vanlige soldatdisipliner. Etter endt oppsetningsperiode gjennomgikk forts besetningen en eksamen, Generalmønstring. Her blei fortet testet om besetningen var i stand til å ivareta beredskapsoppdraget fortet var pålagt av operative myndigheter. Under Generalmønstringen ble det gjennomført fortsalarm hvor alle hovedstridsmidler ble bemannet. Fortet blei så testet innen ledelse, skarpskyting, ABC-tjeneste, brannvern og sanitetstjeneste. Fortet blei også utsatt med angrep fra en markørstyrke for å teste ut ledelse og gjennomføring av sikring og nærforsvar av fortet. Dersom besetningen fikk godkjent Generalmønstringen blei fortet erklært Operativt. Etter gjennomført Generalmønstring startet Beredskapsperioden. I løpet av denne perioden blei ferdighetene innen spesialtjeneste opprettholdt samtidig som det blei iverksatt tilleggsutdannelse innen diverse disipliner for å utdanne besetningen til å fylle mobiliseringsoppsetningene i Kystartilleriet. De enkelte oppsettende avdelinger (Sjøforsvarsdistrikt) meldte inn behovet for hvilke disipliner mannskapene skulle utdannes i. Dette kunne gjerne være til fortenes nærforsvarsavdelinger eller luftvernavdelinger.
Livet på fortet
Skrolsvik fort var svært sentral i bygda Skrolsvik. På fortet fikk de sivile adgang til kantina når det blei arrangert spesielle tilstelninger med besøk av artister i regi av Forsvarets turnekontor. Videre hadde fortet normalt kino minst en gang i uka i kantina. Også disse forestillingene var åpne for den sivile befolkningen i Skrolsvik.
Nedleggelse av fortet
Forsvarssjefen hadde tatt inn i sin langtidsplan 3/86-90 at fortene Skrolsvik og Stangnes skulle nedlegges som stridsanlegg når Meløyvær ble operativt, tentativt i 1988. Flagget ble firet 27/6-89 og fortet formelt nedlagt som stridsanlegg.
Et arbeidsutvalg ved HSD ble i 1986 nedsatt for å vurdere bruken av fortene etter at de var nedlagt som stridsanlegg. Det ble innhentet uttalelse også fra FKN og de andre forsvarsgrenene i regionen.
Siste kontingent på Skrolsvik fort var kont. 8901. Kontingenten ble gitt en forsert oppsettingsperiode for å kunne ivareta beredskapsoppdraget på Skrolsvik fort, kontingenten ble deretter overført til Meløyvær fort for å være apparat under Skyteskolens evaluering som startet 1/8-89. Etter nedleggelsen blei området overført til Tranøy kommune og det skulle etableres museum i det tidligere batteriområdet. Senjehesten Kystforsvarsmuseum. Denne overføringen medførte at batteriet nå er under sterkt forfall.
Kilder
- Gunnar Røsok, Leif Andersen og Erling Solheim: Eks tyske fort - Skrolsvik fort (utarbeidet ifm nedleggelse av fortene).
- Tore Lund. Egne erfaringer fra tjeneste ved Skrolsvik fort og Harstad sjøforsvarsdistrikt.