Tormod Knutsen Borgejordet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kviteseiding, ordfører og stortingsmann

Tormod Knutsen Borgejordet (født 8. februar 1799, død 12. september 1868) ble født på gården Hosleberg i Brunkeberg, et anneks til Kviteseid kommune i Vest-Telemark. Faren døde tidlig og det var trange kår i barndomshjemmet. Tormod måtte klare seg selv fra tidlig alder som gjeter og arbeidskar. Presten i Kviteseid, Jens Zetlitz, så at gutten hadde evner, og sendte ham til prosten i Seljord med anbefaling om at han måtte bli lærer. Tormod var da 17 år gammel.

25 år gammel begynte han i tjeneste som skriver hos fogden Florentz i Kviteseid, hvor han ble værende i ti år. Deretter arbeidet han tre år ved Vest- Telemark skriverkontor. Da han sluttet her kjøpte han gården Borgejordet, og ble boende der resten av livet.

På den tiden han flyttet til Borgejordet, ble det kommunale selvstyret iverksatt. Tormod Borgejordet med sin bakgrunn i juss og administrative oppgaver, i tillegg til sundt bondevett og intellekt, ble snart innvalgt på Stortinget for Bratsberg Amt i 1845. Han ble sittende på Stortinget i tre påfølgende perioder.

Tormod Borgejordet ble også kjent som versesmed og dikter. Flesteparten av diktene skrev han på bokmål, og det er tydelig at han ikke helt fant seg til rette med denne målformen. Hele horisonten for diktingen hans var knyttet til bygda og bygdelivet. Visene til Borgejordet levde da også på folkemunne som vanlige anonyme bygdeviser uten at folk flest visste hvem som hadde skrevet dem. Samlingen «Blandede Rimerier», som Borgejordet fikk trykket i Skien i 1846, er den eneste diktsamlingen han etterlot seg. Den lille boken inneholder drikkeviser, sørgedikt, hyldningsdikt og småmoralske dikt.

Det var ikke for bokmålsdiktningen sin han ble kjent. Derimot ble han kjent for sin kvasse og retoriske tunge. Han var både fandenivoldsk, skarp og analytisk, samtidig som han kunne være humoristisk eller melankolsk og grublende. Tormod tok bøndenes parti på en slik måte at han ble innvalgt på Stortinget for tre påfølgende perioder fra 1845. Når han ikke ble gjenvalgt en fjerde gang, skyldes det antakelig hans alkoholproblem. Det blir hevdet at han mesteparten av sitt voksne liv var periodedranker, og at han at han brukte alkoholen som et middel til å komme seg ut av stunder med tungsinn.

Eksterne lenker