Monolittrennet

Sideversjon per 11. sep. 2018 kl. 12:46 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (f1)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Monolittrennet var et internasjonalt skirenn som fra 1954 til 1988 ble arrangert årlig i og omkring skulpturparken i Frognerparken i Oslo, vanligvis tidlig i januar. Rennet hadde navn etter Vigelands 17 meter høye steinsøyle, som står sentalt plassert i Frognerparken (ferdigstilt i 1943).

Monolittrennet ble arrangert i Frognerparken mellom 1954 og 1988. Her et foto fra siste halvdel av 1960-tallet.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum

Monolittrennet ble arrangert av ski- og fotballklubben Lyn. Løpet var 12–20 kilometer langt, med flere runder i en rundløype, med parvis start med 30 sekunders mellomrom.

Det første Monolittrennet, 10. januar 1954, ble vunnet av finlandssvensken Leo Backman, foran Gunder Gundersen og Erling Beck. Det siste rennet, i 1988, ble vunnet av Pål Gunnar Mikkelsplass. Mellom 1975 og 1983 vant Oddvar Brå rennet fem ganger.

Første kvinnelige vinner, på distansen 10 kilometer i 1954, var Kjellfrid Gutubakken, senere Brusveen (senere samme år ble hun forøvrig den første kvinnelige Norgesmester på samme distanse). Siste kvinnelige Monolittvinner, i 1988, var Marianne Dahlmo.

Om det første Monolittrennet i 1954

I sin utgave 11. januar 1954 refererte Aftenposten fra det første Monolittrennet dagen før (utdrag):

Det første Monolitt-rennet ble en suksess. ... Tusener som ikke fikk sin søndagstur på ski i marka, så langrenn midt i byen i stedet. Der var vel noe sånt som 15-20.000 mennesker som kom for å se langrenn, alt i alt adskillig flere tilskuere, men en stor prosent betalte ikke entrè. Leo Backmann, Finland, vant rennet foran Gunder Gundersen og Erling Beck. Finnen ledet med tre sekunder efter første runde og øket litt på de siste to rundene og slo Gunder Gundersen med 23 sek., men spenningen var tilstede helt til Frisk-gutten var inne i "hesteskoen". ... Publikum rundt Gratishaugen på Frogner hadde oversikt over stillingen hele tiden takket være høytaleren, og det var jo morsomt at løperne kom tre ganger i løypa.

Kilder og referanser