Leonhard Seppala
Leonhard Isaksen Seppala (født 14. september 1877 i Skibotn, død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med kvensk bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.[1]
Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet, Begge var født i det finskspråklige Pajala i Sverige og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i Lyngen. Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.[2]
Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.[3]
Liv og virke
Seppala flyttet fra Skjervøy i Nord-Troms til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. Jafet Lindeberg fra Kvænangen vervet Lindeberg og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere åer med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.[4]
Seppala ble etterhvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.[5]
Bragden som gjorde Seppala berømt, er fraktingen av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i Januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.[6] Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, Gunnar Kaasen fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.[7]
Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.
Seppala bistod også Roald Amundsen med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.[8]
Kilder og litteratur
- Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)
- https://snl.no/Leonhard_Seppala (27.02.2020)
- ↑ Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)
- ↑ Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.