Handelsstedet Evenskjær (Skjærran)
Handelsstedet Evenskjær (Skjærran) i Skånland kommune har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men ved folketellingen 1875 heter det Eyvindskjærene. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen, Skjærranvalen, som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe. I dagligtalen het hele dette området Skjærran. Under Lofotfisket 1867 kom fiskere fra Stor-Skånland i snakk med den store trondhjemske handelsmann og fiskeoppkjøper (Rasmus) Tonning Lund (1831-1890), og de fortalte ham at en mann året før hadde tørket fisk på Evenskjærbergene. Lund var på utkikk etter høvelige tørkeplasser, og kom overens med skånlandkarene om å tørke fisk på Evenskjærene. Lund drev fiskeoppkjøp både i Lofoten og Finnmark med opp til 9 fartøyer, tørket og eksporterte klippfisk og eide hus med brygge i Trondheim. Allerede våren 1867 korn tre fartøyer som la ut fisk til tørk på Evenskjærene, Lille-Skånland og Steinsland. Hans betjent Mikkel Evertsen (f. 1834), kom nordover og hadde tilsyn med tilvirkningen, men dro sørover igjen da fisken var tørr. Evertsen drev litt handel fra Tonning Lunds galeas mens han lå på Evenskjer. I 1869 kjøpte Lund Evenskjærene og en myrlendt strekning innenfor for 200 spd. av samtlige oppsittere på gården. Den utskilte parsellen var felleseie og fikk navnet Evenskjær, bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Skånland Store.
Evertsen flyttet nå hit nord med sin kone, Kirsten Nilsdtr. (f. 1841), og gikk straks i gang med å bygge hovedbygning og brygge. De hadde en datter, Else f. 1865. Ved folketellinga 1875 bodde også Kirstens søster, Johanne Nilsdatter (f. 1852) der. Hun var husbestyrerinne. Videre var det kjøkkenpike og budeie Berntine Torgersdatter (f. 1854), krambodgutt Johan Nilsen (f. 1854), skolemester Kristen Bjering (f. 1845) og hans kone Karoline (f. 1849), deres datter Julie (f. i Vefsn 1873) og barnepike Ane Pedersdatter (f. i Vefsn) 1860.
Like til 1889 foresto Evertsen virksomheten på Evenskjær som Lunds faktor, tørket fisk — opptil 4 fartøyslaster om sommeren — drev hele året en ganske stor butikkhandel med alle slags forbruksvarer, og tok imot bøndenes produkter. I løpet av kort tid ble Evenskjær en farlig konkurrent for det gamle tradisjonsrike handelsstedet på Sandtorgholmen rett over sundet. Evertsen kunne opptre barskt og avvisende overfor stedets folk, men var respektert for sin hederlighet. I løpet av hans tid som handelsfaktor ble, foruten de husene som alt er nevnt, borgstuen, butikkbygningen og naustet oppført. Høsten 1889 korn Hans Olaf Lund (f. 1855, d. 1905) nordover til Evenskjær. Han var en brorsønn av Tonning Lund, som selv ikke var gift. H. O. Lund hadde da vært kontorist i firmaet i mange år og hadde også fulgt med fartøyene nordover som flaggskipper. Onkelen hadde nå fordelt sine formuesmidler, og H. O. Lund var blitt eier av handelsstedet Evenskjær med varebeholdning, foruten galeasen «Petrus». Evertsen, som vel hadde håpet å få overta her, forlot Evenskjær som en dypt skuffet mann. I Lunds tid nådde handelsstedet sitt klimaks. Han satset mye på å gjøre Evenskjær til et kommunikasjonsmessig sentrum og oppnådde også det. Kystruteskipene begynte å anløpe stedet, som etter hvert fikk en betydelig dampskipsekspedisjon og eget poståpneri, alt samlet på Lunds hender. Butikkhandelen var hele tiden det viktigste, men Lund drev også omsetning av fisk og sild, og fikk i stand et etablisse¬ment i Gryllefjord som drev fiskeoppkjøp for hans regning. Lund var g. m. Edvarda Jakobine Eggen (f. 1857, d. 1908) fra Trondheim, og familien kom etter hvert til å føle seg hjemme i bygda. Lund var aktivt medlem av Trondenes herredsstyre og ivrig talsmann for ny kirke og skolehus på Skånland. I frølge folketellinga 1900 bodde disse personene på Evenskjær i tillegg til Hans Olaf Lund, Hans kone Edvarda Lund og sønnen (Johan) Tobias Lund: Peroline Dorthea Knudsen, pleiedatter, f. 1890 Rafael Andreas Nilsen, handelsbetjent, f. 1862 Edgar Hjalmar Johan Ulriksen, bakersvenn, f. 1874 i Kristiansund Johan Marenius Meyer Simonsen, handelsbetjent, f. 1879 (senere klokker ved Skånland kirke) Ida Rebekka Emilie Ingebrigtsen, budeie, f. 1872 Augusta Charlotte Normann, kokkepike, f. 1862 Elen Nilsen, fattiglem (bosatt for kommunens regning), f. 1830 Ole Edvard Elnan, byggmann og gårdsdreng, f. 1850, Beitstad, Nord-Trøndelag Gjertrud Elnan, hans kone, husgjerning, f. 1849 i Sør-Trøndelag
Etter Hans Olav Lunds død i 1905 fortsatte enken å drive forretningen med eneste sønn Tobias (f. 1883), som forretningsfører. Da også hun døde, overtok Tobias Lund hele farens virksomhet. Det varte ikke lenge før tilbakegangen meldte seg. Nettopp i denne tiden grodde mange små landhandlerier opp rundt om på gårdene. Lund satt dessuten med for stor varebeholdning i forhold til omsetningen, og var altfor ettergiven overfor sine debitorer. I 1912 hadde han utestående fordringer hos kundene for over 112.000 kroner. En nervefeber som Lund ble angrepet av, gjorde også at folk i lengre tid skydde stedet av frykt for smitte. Dessuten ofret han ikke forretningen det personlige arbeid og tilsyn som må til dersom et slikt foretagende skal kunne gå. Alt i 1913 måtte han søke akkord, og i 1922 gikk Evenskjær til tvangsauksjon forlangt av Den norske Handelsbank. Lund måtte forlate stedet med sin kone. Konstanse Olsdtr. Brun (f. 1884) fra br.nr. 25, Skånland, og bosatte seg i Oslo.
Hanna Torbergsen (f. 1869, d. 1950), enke etter skipsfører i Haalogalandske Dampskibsselskab Theodor Torbergsen, kjøpte Evenskjær for 39.100 kroner i sine to sønners navn. Hun fortsatte handelen, dampskipsekspedisjonen og gårdsbruket sammen med barna, inntil hun i 1926 flyttet over sundet til Sandtorg og overtok handelsstedet der. Trygve Nibe (f. 1900) fra Ingøy i Finnmark og Ivar Fjeldstad født på Årnes ved Kongsvinger, kjøpte Evenskjær 20. februar 1927 for 45.000 kroner. Fjeldstad var bestyrer av Ingøy radiostasjon da kjøpet fant sted. Etter hvert ble handelen avviklet og store deler av eiendommen ble solgt til tomter. Det kom flere og flere butikker oppe ved «Hjørnet», området rundt kirken, og det var der størsteparten av handelen foregikk. Men nede på Skjærran fortsatte en med dampskipsekspedisjonen i mange år, og senere fikk Nibe etablert trelasthandel der. TFDS, Troms fylkes dampskipsrederi fortsatte med lokalbåttrafikken gjennom Tjeldsundet frem til slutten av 1950-tallet. Butikkene på Evenskjer (som navnet nå var endret til) fikk varene med «lokalen», men etter hvert overtok godsbilene mer og mer, og behovet for lokalbåter ble mindre. Evenskjer hadde også ett ukentlig anløp av hurtigruten både på nordgående og sørgående, men fra og med 1953 eller 1954 ble det slutt på det da hurtigruten sløyfet ruten gjennom Tjeldsundet og all trafikk gikk gjennom Vesterålen.
Fra Evenskjær til Evenskjer
Det gamle poststedet for befolkninga på Skånlandhalvøya var Sandtorgholmen. Etter at Lund hadde etablert seg på Skjærran, ble det opprettet egen poståpneri:
EVENSKJÆR poståpneri, på Skaanland, i Trondenes herred, Senjen og Tromsø fogderi, under Tromsø postktr., ble inntil videre underholdt fra 1.1.1892 med 2 ganger ukentlig båtforbindelse til/fra Sandtorv poståpneri. (Sirkulære 1, 15.1.1892). Poståpneriet ble fra 1.10.1902 lagt under Harstad postktr. (Sirkulære 24, 9.6.1902). Navnet ble fra 1.7.1939 skrevet EVENSKJER. (Sirkulære 21, 23.6.1939).
Hvorfor navnet ble endret fra Evenskjær til Evenskjer i 1939 kan en jo lure på. Dette ble avgjort av posten og departementet sentralt og var neppe noe ønske fra skånlendingenes side. En kan vel ane at det sto bak en byråkrat med forkjærlighet for nynorsk.
Men – det var poststedet som endret navn. Eiendommen til Trygve Nibe, bnr.7, gnr. 16 het fortsatt Evenskjær, og dermed hadde vi den situasjon at poststedet Evenskjer lå på eiendommen Evenskjær. I offentlig sammenheng var det navnet til poststedet som ble brukt, og på den måten dekket navnet Evenskjer et større og større område, og brukes i dag i stor grad om det som i vår barndom het Skånland!
I 1969 kjøpte Felleskjøpet den delen som var fra garasjene ned til fjæra, med privathuset, fjøset og holmene, og på skjøtet har det, etter det vi har hørt, fått navnet "Skjeran" (advokaten som satte opp skjøtet var neppe lokalkjent). "Storberget" (kaia, kvitbrygga og kontorbrygga - bnr. 103) og "Veien" (senere trelastlagret og garasjene - bnr. 136) ble skilt fra etter krigen. Og det og Nibe-marka ble kjøpt av kommunen i 1969.
Skjærran med Skjærravalen og stabbesteinene var et unikt område for oss som vokste opp på Evenskjer. Etter at kommunen overtok har det skjedd store forandringer. Noen vil kalle det fremskritt mens andre kanskje vil si det grenser inntil vandalisme. Nå skal ikke vi stille oss opp som dommer, men kanskje kunne en også kalt det fremskritt ved å angripe det på en annen måte. Men gjort er gjort, og det nytter lite å irritere seg over det. En lærer seg til å leve med det meste.
Kilder og litteratur
Lysaker, Trygve : Trondenes bygdebok. Skånland herred, Harstad 1956.