Erik Olafssøn (d. 1634)

Erik Olafssøn (død 3. mars 1634 i Asker) var slottprest på Akershus fra 1615 til 1616 og sokneprest til Asker prestegjeld fra 1616 til sin død.

Han var gift med Boel Tridtzdatter fra Oslo.

Han overtok slottsprestembetet etter Christoffer Hiort, som i august 1613 hadde blitt fradømt embetet da retten kom til at han var hemmelig katolikk. I Asker tok han også over etter en prest som ble fradømt embetet, nemlig Frantz Nielssøn Riber.

Han hadde visitas fra biskop Niels Simonsen Glostrup den 11. januar 1621. Biskopen var fornøyd med framskrittet som var gjort blant ungdommen i prestegjeldet, og fikk herr Erik til å love at han skulle være spesielt omhyggelig med undervisninga framover. 24. februar 1633 besøkte biskop Glostrup igjen Asker prestegjeld, og sa omtrent det samme om ungdommen der.

På altertavla i Haslum kirke, som er fra 1631, står herr Eriks navn påmalt. Dette tolkes som at han ga den til kirka.

I 1632 fikk Erik Olafssøn seg en personell kapellan, Isaac Abrahamssøn. Han ble gift med sokneprestens datter Karen Eriksdatter.

Gravsteinen til Erik Olafssøn ble funnet under restaurering av Asker kirke i 1856. Den hadde innskriften «Ieg er Opstandelsen og Livet. Hvo som troer paa mig, om hand en døer, skal hand dog leve». Gravminnet skal ha blitt brukt i steingjerdet rundt Asker prestegård, men har siden gått tapt.

Litteratur

• Mamen, H. Chr.: Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen. Utg. Asker og Bærum Historielag. 1968.