Isstabler på Flatstranda Nærsnes

Isstabler på Flatstranda Nærsnes. Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken Seilforeningsanlegg går i dag og bekken fra Nydammene renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.

Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranden. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)

Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.

Fotografi fra 1890-tallet. Tre isstabler og «patentishus» med saltak på Flatestranda. En lastebåt ligger fortøyd ved en isrenne som kommer ut mellom de to store isstablene i strandkanten. I forgrunnen den lange isrenna fra isstablen på Mellomstranda. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)

Is fra Bårsrudtjernet

Flatstranda har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. Fra 1850-årene og fram til midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i området når det gjaldt eksport av is til landene i Europa. Den første tiden var det bare gårdene Baarsrud og Klemmetsrud som arbeidet med isdrift.

Isen ble skåret på Bårsrudtjernet, som hver av disse gårdene eide en halvpart av. Isen ble skåret i blokker som skulle være 24x24 tommer i firkant og så tykk som isen var da den ble skåret. Hver enkelt blokk kunne dermed veie mer enn 200 kg. På Bårsrudtjernet var det et areal på nesten 200 mål til å bruke til isproduksjon.

Fraktet med hest og lagret i ishus

Fotografi fra 1890-tallet. Isstabelen inne Fladstranden. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (isrenna) fra Istsablen på Mellemstranda og innenfor den ligger isrenna fra Fladstranden. I bakkant av isstabelen ser vi ei isrenne som førte is som kom inn fra Scwartzedammen, Til høyre på stabelen ser vi at det var tilrettelagt for at isen tas ut fra flere forskjellige høyder.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)

Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.

Den første tiden ble isen lagret i såkalte ishus, som var enkle hus med dobbelt bordvegg fylt med sagflis som isolasjon og med et fast saltak.

Ishusene måtte vike for isstabler

Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt.

Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet til til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien.

Thorvald Baarsrud hentet også is fra Schwartzedammen

I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping.

Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918.(AS Søndre Nærsnes)

== Isen fra Nydammene ble stablet her == Da han kjøpte gården Søndre Nærsnes i 1883, fikk han også en stor eierandel i Schwatrzedammen, dammen som ligger rett sydvest for kirken. Da hentet han is også fra denne dammen ned til isstablene på Flatstranda.

Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda.

Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes

Etter første verdenskrig gjorde utvikling av kjøleteknologien at markedet for naturis ble stadig mindre. Det var imidlertid i mange år fortsatt et marked, ikke minst til fiskere og fiskehandlere. Isskjæring på Nydammene og lagring på Flatstranda var kostnadseffektivt, og det ble i mange år fremdeles mulig å tjene penger på effektiv isdrift.

Fra 1960 besluttet AS Søndre Nærsnes at selskapet ikke lenger skulle skjære is for lagring. Dette ble det sist brukte området for islagring. Flatstranda hadde da vært brukt til lagring av is i 100 år.

Historien om isdriften på Nærsnes

Denne artikkelen er skrevet av Ragnar Vadseth, som del av Nærsnes Kystlags prosjekt for å ta vare på historien og bildene fra isdriften på Nærsnes.

Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no

Her er lenke til en OVERSIKTSSIDE over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes.

Kilder:

A Killingstad; Røken før og nu 1928

Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 2004

AS Søndre Nærsnes arkiver på Kongsberg

Pantebøker hos Digitalarkivet.no

Ministerialbøker hos Digitalarkivet.no

Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud

Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen)