Åmot kirke (Rena)

Åmot kirke, adresse Tollef Kildes gate 29, 2450 Åmot er en korskirke i laftet rundfttømmer fra 1901 i Åmot kommune. Kirken ble vigslet i 1902, og oppført på samme tomt som Åmot kapell som ble bygget i 1768 og ble revet i 1899. Nærmere Åmot prestegård, rundt en kilometer nord for dagens kirke, lå det en korskirke i tre bygget i 1629 som ble revet i 1768, og en tidligere stavkirke som ble revet omkring 1628.

Åmot kirke (Rena)
7251 Rena kirke - no-nb digifoto 20150810 00006 bldsa PK30014.jpg
Sted: Rena
Byggeår: 1898-1901
Kirkegård: I tilknytning til kirken
Bispedømme: Hamar bispedømme
Prosti: Sør-Østerdal prosti
Prestegjeld: Åmot prestegjeld
Sokn: Åmot sokn
Periode: Dragestil
Arkitekt: Henrik Bull
Teknikk: Laftet rundtømmer uten innvendig eller utvendig kledning
Materiale: Tre
Tårn: Ja, bygd i tømmer
Takrytter: På tårnet, flankert av to spir
Prekestol: Peter Kasterud fra Fåberg (1775)
Døpefont: Fremstilling av en lendekledd gutt med dåpsfat på hodet
Altertavle: Peter Kasterud fra Fåberg (1775)

Grunnplanen er korsformet med brede og grunne korsarmer midt på langveggene og et kraftig og høyt tårn, også bygget i tømmer, med tilbygg for sideinnganger og trappehus.

Mye av interiøret, som skapene i koret, treskulpturene, døpefonten, er restaurert og satt slik det stod i den tidligere kirken. To messinglysestakene på alteret er fra 1661, og må være fra kirken som lå ved prestegården. Dåpsfatet er fra 1777, og er gitt til Åmot kirke av borgerne i Trondheim som en hedersbevisning til Ejner von Ejnersen (1712-1789) fra Åmot, kommandant på Munkholmen festning på 1767 til 1786. Han var ansvarlig for byggingen av Trondheims første vannverk som åpnet i 1777.[1]

Gravkapellet bak kirken ble oppført i 1915, også dette er tegnet av arkitekt Henrik Bull. Kapellet er i samme stil, til dels bygget av tømmeret fra det tidligere kapellet. Bårehuset på nordsiden av kapellet var ferdig året før.

Kilder

  1. K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. Side 35-39.