lokalhistoriewiki.no

Østerriisøer dramatiske selskab

Østerriisøer dramatiske selskab var et borgerlig amatørteater som virket i Risør. Vi har gode kilder til selskapets virksomhet fra 1830 til 1836, men det er sannsynlig at selskapet er startet som del av bølgen av borgerlige teaterselskaper som begynte på slutten av 1700-tallet. Selskapet var et samlingselement for store deler av Risørs borgerskap, og både stedets byfogd, og flere av stedets kjøpmenn var aktive deltakere.

Historie

Østerrisøers dramatiske selskab ble dannet i Risør i 1830, og oppstod mot slutten av en bølge av borgerlige teaterselskaper som begynte i Christiania i 1780, og som siden spredte seg til byer og ladesteder langs norskekysten. [1] Av byene som hadde dramatiske selskap, var Risør både en av de minste, og en av de siste. [2]

Det går ikke å lese ut fra Østerrisøers dramatiske selskabs protokoll verken når selskapet ble startet, eller når driften opphørte. Selskapets vedtekter er undertegnet 1. juli 1830, og møteprotokollen slutter 17. juli 1836.[3] Etter nedleggelsen av selskapet, som i følge vedtektene skulle skje dersom medlemstallet ble under 50, ble pengene deres satt på en konto i Østerriisøers Sparebank. Pengene ble i 1864 donert til musikklærer A. Chr. Larsen som skulle anskaffe seks messinginstrumenter og starte et musikkorps i byen. [4]

Virksomhet

Forskrifter

Selskapets forskrifter, eller lover, inneholdt 50 paragrafer. Disse definerte blant annet at

  • Medlemstallet skulle være mellom 50 og 150 medlemmer av begge kjønn.
  • Selskapet ble finansiert ved at medlemmene betalte medlemskontigent.
  • Det ble skilt mellom «faste» medlemmer, og «reisende» medlemmer. De reisende medlemmene var ikke fastboende i byen, og betalte derfor en mindre kontingent enn de fastboende.
  • Selskapet hvert år skulle sette opp minst ni komedier.[5]

Styret

Styret skulle i følge forskriftene bestå av «6 Embedsmænd, 4 dramatiske Directeurer, 1 Musik-Directeur og 1 Casserer». I 1835 ble styret utvidet til «6 Embedsmænd, 6 Skuespill-Directeurer, 1 Musik-Directeur, 1 Garderobe- og Maskin-Directeur og 1 Casserer» Det ble også definert at «Det er samtliges pligt at vaage over selskabets Tarv[6], og Lovernes punktlige Overholdelse». Skuespill- eller dramatiske direktører skulle velge ut stykkene som skulle spilles og oversette dem.[7]


Styret besto av
Navn Periode 1 Periode 2
Jens Engesgaard 1830 - 32 1835 - ?
F. Picardi 1830 - 31
A. Daae 1830 - 31
Nils Brogaard 1830 - 32
U. E. Steenfeldt 1831 - 35?
Procurator Arveskoug 1831 - 32
Jacob Holm 1832 - ?
Ole Knudsen 1832 - 34
H. Svenningsen 1832 - 34
J. Pasche 1833 - 34
M. C. de Seve 1834 - ?
Johann Martin Juell 1834 - 35
Løytnant Graarud 1835 - ?
G. Reiersen 1835 - ?
Jens Johan Reimert Wleügel 1835 - ?

[8]

Rolleinnehavere med mer enn 5 roller

Navn Antall roller Tidsperiode
Jomfru Brandli 6 1830-33
Nils Brogaard 19 1830-36
Kr. Bødker 18 1830-36
S. Engesgaard 19 1830-35
Jens Engesgaard 11 1830-36
Wenche Grove 6 1831-36
Andreas Grøgaard 15 1830-36
Sophie Houge 7 1830-33
Nicolai Houge 8 1830-35
Jacob Holm 16 1830-36
jomfru Johnsen 10 1830-36
Madame A. Juell 6 1831-36
Jomfru J. M. Juell 8 1830-31
Johan Martin Juell 9 1831-35
Jomfru Kiersig 5 1831-32
O. Knudsen 15 1830-35
Jomfru Caroline Land 5 1830-35
Søren Larsen 9 1830-36
L. Pasche 18 1830-36
Jomfru Picardi 5 1830-32
Urmaker Reiersen 10 1833-36
M. C. de Seve 13 1833-36
Jomfru T. Sivertsen 6 1831-33
S. Sivertsen 7 1831-35
Jomfru Steen 6 1830-36
H. E. Steenfeldt 18 1830-36
A. N. Thiis 8 1830-32
Jens Thiis 7 1830-33
Otto Munthe Tobiesen 10 1830-35

[9]

Forestillinger og stykker

Dato Tittel
10. oktober 1830 Borgermesterfamilien i Ravnekrog. Etter Kotzebus «Die deutschen Kleinstädter», omarbeidet av N. T. Brun.
21. oktober 1830 De 2de Brødre. Etter Kotzebus «Die Versøhnung» ved N. T. Bruun.
21. november 1830 Han har sin Næse allevegne - av Johan Friedric Jünger.
19. desember 1830 Hollænderen.
6. januar 1831 Galningene eller «Ved list seirer kjærlighet» ved Kotzebu: «Der Wildfang» oversatt av N. T. Bruun[10]
26. januar 1831 Festdage.
13. februar 1831 Sandhed har Løn!
4. mars 1831 De lystige Passagerer eller «Avreisen fra Vestindien.» S. Picard oversatt av N. T. Bruun.
22. mars 1831 Kjolen fra Lyon.
24. april 1831 Megen Bryderi for ingenting av W. Shakespeare.
23. oktober 1831 Lige for lige av Marivaux, oversatt av N. T. Bruun.
6. november 1831 Amerikanerne av C. Federicer. Oversatt av K. L. Rahnbeck.
4. desember 1831 Den gode Oncle. Den paastaate galskab. Av Charlemagne, oversatt av N. T. Bruun.
18. desember 1831 Udflyttet.
15. januar 1832 Falsk Undseelse.
12. februar 1832 Magnetisme i Barberstuen.
26. februar 1832 Bryllupsgilde uden Giftemaal.
11. mars 1832 Hollænderen.
1. april 1832 Eventyret, eller «Svermerie og Skindsyge».
26. desember 1832 Hittebarnet av August Blanche.
17. februar 1833 Point d'Honneur og Secretairen og Klokken.
10. mars 1833 Løn som fortjent.
16. oktober 1833 Den første kjærlighed av Schribe, oversatt av J. L. Heiberg.

Frierens Besøg av Schribe og Melesville, oversatt av F. Prinzlau.

Ikke datert. Lord Rochesters Forening eller Det engelske Værtshus-
9. februar 1834 Erasmus Montanus av Ludvig Holberg.
26. januar 1835 Maaneden efter Bryllupet.
15. februar 1835 Kostgjengeren af Schribe, Duper og Dumersan, oversatt av J. L. Heiberg.
8. mars 1835 Mamas Bekjendelse, eller Falste formodninger.
22. mars. 1835 Inbydelseskortet. Veien til østenvinden.
5. april 1835 Posthuset.
18. oktober 1835 Den nye Ægtemand.
6. desember 1835 De onde Tjenere.
4. januar 1836 To aar efter Bryllupet, Bedsteforældrene.
16. januar 1836 Stormen av W. Shakespeare. Den fortræffelige Onkel
28. februar 1836 Brødrene Pihlebert.
20. mars 1836 Fornuftsgiftermaalet.

[11].

Referanser

  1. ↑ Hokstad, Eivind. "Den første teatervirksomhet i Agder-fylkene" i Årsskrift nr. 57. Agder historielag. 1980.
  2. ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
  3. ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
  4. ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab - siste akt" i Årsskrift 1984. Sønderled historielag. Tvedestrand 1984.
  5. ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
  6. ↑ Altså behov
  7. ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
  8. ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
  9. ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
  10. ↑ Kan være et annet stykke
  11. ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983. Denne lista er transkribert av Andreas Vevstad. Han har sammenlignet titlene med Øyvind Ankers artikkel: "Christiania Theaters repertoire" og Eli Ansteinsons "Teater i Norge. Dansk Scvnekunst 1813-1863" for å finne ut mer om Stykkenes opphav
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Østerriisøer_dramatiske_selskab&oldid=1749792»