Alv Lea

Alv Lea (født 17. november 1896 i Oddernes, død 1986 i Haugesund) var en norsk sjøkaptein. Han ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i Horten i 1918. Lea var styrmann og skipsfører i årene fremover, blant annet på DS «Haugland», DS «Vard» og DS «Varild».

I 1938 ble han innkalt til Marinen som vernepliktig marinekaptein. Han var sjef på mineleggeren «Gor»^[1] og deltok i krigsoperasjonene på Vestlandet i 1940. Han ble i august 1943 arrestert og deretter sendt i krigsfangenskap til Tyskland og var der til freden kom i 1945.^[2]

Etter det var Lea igjen et par år i Marinen, blant annet som sjef ved Ulsnes marinestasjon i Stavanger. Han gikk så tilbake til handelsflåten og var kaptein på tankskip.

Han var sønn av Karl Adolf Marin Lea (f. 1862) og Ingeborg Lea f. Refsnes (f. 1868). I 1927 ble han gift i Bergen med Borghild Juliane Næsheim (f. 1894).

Referanser

↑ Rolf Scheen: Norges sjøkrig 1939–1940, bind 2, Bergen 1947, side 297.
↑ Nordmenn i fangenskap 1940–1945 – alfabetisk register, Oslo 1995, ISBN 8200223728, side 406.

Torjer Meling (redaktør): Norges skibsførere 1935–1953, Stavanger 1954, side 276.
Alv Lea i Historisk befolkningsregister.

[1] Rolf Scheen: Norges sjøkrig 1939–1940, bind 2, Bergen 1947, side 297.

[2] Nordmenn i fangenskap 1940–1945 – alfabetisk register, Oslo 1995, ISBN 8200223728, side 406.

[1]

[2]