Andreas Seierstad
Andreas Pedersen Seierstad (født 24. november 1890 i Hedrum, død 1975) var kirkehistoriker og professor ved Menighetsfakultetet 1945–1960. Han vokste opp på gården Seierstad Søndre.
Andreas Seierstad var sønn av sjøkapteinen og bonden Martin Pedersen (1850–1920) og Inger Johanne Larsdatter (1863–1935). Pedersen kom fra gården Gjernes i Søndeled. Han var eier og bruker av br. nr. 1 under gården Seierstad Søndre 1898-1920.
Andreas Seierstad var bror av teologen Ivar P. Seierstad (1901–1987). Han tok lærereksamen i 1911 og arbeidet en tid som lærer i Trøgstad og ved Notodden lærerskole, før han ble student i 1916 og cand.theol. fra Menighetsfakultetet i 1921. Samme år ble han stipendiat, og tok doktorgraden i 1924 med en avhandling om «Kyrkjelegt reformarbeid i Noreg i 19. hundreåret». Han ble dosent i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet samme år. Fra 1945 til 1960 var han professor.
Seierstad skrev om norsk kirkehistorie, med hovedvekt på middelalderen. Han utga Olavsdyrking i Nidaros og Nord-Europa (1930) og en rekke mindre avhandlinger.
Kilder
- Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Land og kirke, 1974.
Utgående lenker
- Seierstad, Andreas 1890-1975 på Bibsys
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Andreas Seierstad» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |