Auglend (Stavanger gnr. 18/31)

AUKLEND, gnr. 18, bnr. 31. Postadresse Auklend, Vaulen.

Areal 60 da. derav 56 da dyrket mark. Hovedbygning oppført 1912 av tømm. i 1 1/2 etasje ca.90m2, 7 rom, kjøkken, kjeller. Fjøs og stall oppført i 1912 av reisv. og mur, låve samme året av reisv. I slektens eie siden 1819.

Eier gårdbruker Olav Johan Auklend, f. 21/3-83 på Auklend, foreldre Justine og Martin Johannes A. gift med Johanna Henrikka Vestersjø, f. 24/3-82 i Hjelmeland, foreldre Martha og Åge V. Barn Johannes, f. 26/6-19, Jodis Torbjørg, f. 30/10-20, Arvid, f. 14/7-22, Margit, f. 15/6-25.

Eierens sønn Johannes Auklend driver gården.

Johannes og hans søsken tilbrakte skoletiden på Kvalaberg skole i Hillevåg. Hver klasse bestod av ca. 30 elever. De hadde 3 skoletimer pr.dag. Det var ikke alle i klassen som hadde forberedt seg like bra til neste dag, og straffen for dette var igjensitting. I friminuttene drev de med forskjellige aktiviteter. Guttene donset og jentene hoppet tau eller hinket. Når skolen sluttet for sommeren, var de fleste i klassen på avslutningsfest hos en av jentene i klassen. Johannes hadde visst ikke helt sans for den slags fornøyelser. Han likte bedre å være hjemme på gården og delta i nødvendige gjøremål der.

Om vinteren ble det skøytet en hel del. De skøytet for det meste der som atriumhusene ligger idag. Dette kalles Kvaløyfeltet. Det hendte en sjelden gang at de tok turen til Vannassen, selv om dette var ulovlig for dem. Barna rant mye på kjelke i hans barndom. Johannes var ikke så veldig begeistret for aking. Han fortalte at en gang han var på Vannassen, var han så uheldig å falle gjennom isen. Han sto da i vann til livet.

Da 2. verdenskrig startet 9.april 1940, tok tyskerne 4 rom på gården. Når tyskerne skulle ha middag, gikk de til deres hovedkvarter på Solsletta. Det var ingen problem å ha tyskere på gården. De gikk på jordene sammen med bøndene og hjalp dem med det daglige arbeidet. Straffen for en tysk soldat var at han måtte løpe med gassmaske på seg.

I skolens sommerferie ble det ekstra mye arbeid på gården. Dette var obligatorisk for samtlige i søskenflokken. De fleste av hans søsken var svært flinke til å finne på unnskyldninger for å lure seg unna gårdsarbeidet. Johannes derimot var en svært pliktoppfyllende ungdom på dette feltet. De begynte med å jobbe i en alder av 7 år. Arbeidet besto for det meste i å gå langs fårene og plukke stein. I tillegg til dette måtte de både luke og høye.

I 1969 overtok Stavanger kommune gården. Da kom Johannes på at han ville våg i gang med videreutdanning, og startet opp på et sveisekurs på Rosenberg.

På 1400 tallet het Auklend Auglendir. Noen mener at Auklend har hørt til Hinna. I 1819 lå der 3 gårder inn under Suklend. Det var leilendinger som hadde gårdene her. Disse holdt jordene og husene i god stand.

Kilder

• Fiskaa, H.M. (red.) & Myckland, H. Falck (red.) (1958). Norges bebyggelse: Sørlige seksjon Herredsbindet for Rogaland Midtre del
• Intervju av historielaget 2.januar 2001 - På besøk hos Johannes og Anna Auklend. Auklendsbakken 43.