Barbro Leganger

Barbro Leganger født 3. september 1868 på Strand ved Stavanger i Hordaland, død i mars 1952 i LunnerHadeland var pensjonatvertinne i Lunner.

Frøken Barbro Legangers pensjonat på Harestua. Foto: Kühenholdt. Eier: Randsfjordmuseet
Frøken Barbro Leganger ble best kjent som pensjonatvertinne. Hadeland (avis) 16. juni 1938.

Foreldre var sogneprest Samuel Leganger, født 1821 og hustru Otilie Martine Johanne Leganger, født Farup 1833.

Det er ikke funnet opplysninger om når hun kom til Oppland, men folketellingene gir en viss pekepinn. 8. januar 1893 finner vi henne bosatt på Gran prestegård, oppført som fadder på et pikebarn født 1892 i Gran prestegjeld. Barnet ble døpt Oliv, datter av kirkesanger og folkeskolelærer Olav Dehli og hustru Olava Dehli, født Bredvold.

Historisk befolkningsregister forteller at

  • 31.12. 1875 bodde hun på Sogndal prestegård med status som ugift datter.
  • 01.01. 1891 bodde hun på Grans prestegård på Strand og er registrert i Oscars gade, Kristiania med status som ugift søster samt på besøk i Langgaden i Holmestrand.
  • 03.12. 1900 er hun bosatt på Hadelands Glasværk med status som ugift husbestyrerinde.
  • 01.12. 1910 er hun bosatt på Hadelands Glasværk med status som ugift husbestyrerinde.

Folketellingen for Lunner kommune i 1920 viser at da var hun fortsatt ugift og «Bestyrerinne av feriehjemmet Hareskogen».

Jevnaker syforening ble stiftet hjemme hos frøken Barbro Leganger på Hadelands Glassverk i 1907. Der ble det servert kaffe og frøkenens «berømte hjembakte kaker». Seinere er det ikke gjort funn der hun er nevnt i noen av syforeningens referater.

Bevertning

Første «presseoppslag» der Barbro Leganger nevnes fant vi i avisa Hadeland fra 8. mai 1920. Da hadde hun, sammen med flere søkt kommunen om å få kjøpt en del stokkeved. Vedtaket herredsstyret da gjorde lød: «I henhold til tidligere beslutning kan de faa kjøpt 1/2 favn hver av den paa Harestuen st. nedkjørte ved fra Piperen».

Så - fra 1926 ser vi at Lunner herredsstyre gir henne tillatelse til å drive pensjonat ved Harestuen. I 1931 skriver Oppland Arbeiderblad at hun sammen med sju andre gis tillatelse til å servere «visse sterke ølsorter». For dette måtte hun svare en alkoholavgift på 50 kroner året. I 1933 ble denne avgiften oppgradert til 25 kroner, etter et mellomliggende år med 20 kroner. Denne avgifta varierer noe gjennom 1930-åra, men holder seg jamt på 20 kroner. Men i 1935 ble Legangers «Turisthytten» satt under debatt blant «herredsstyrelsens mænd». Debatten resulterte i at det ikke måtte serveres øl til smørbrød; kun til varm mat.

14. juni 1938 fortalte avisa Hadeland at Barbro Leganger hadde «solgt sitt velrennomerte pensjonat ved Harestuvannet» til Rolf Nilsen og frue fra Oslo.

Kilder