Barokk
Barokk er en stilretning innen kunst og arkitekter som kom inn etter senrenessansen, og hadde sin storhetstid på 1600- og noe inn på 1700-tallet. Fra omkring 1700 begynte régence å ta over som rådende stil i Europa, og denne overgangsstilen ble nokså raskt fulgt av rokokko. Navnet kommer antagelig fra portugisisk barocco, som betyr «uregelmessig forma perle». Dette var et nedsettende uttrykk da det ble innført i omtalen av en stil som kjennetegnes nettopp av uregelmessighet. Særlig tydelig blir dette på bygninger, der fasader har noen elementer som skyves fram og andre som trekkes tilbake med sterk kontrastvirkning, buer og vridninger i fasadeplan og søyler, profiler som i andre perioder ville vært overdrevne og andre slike effekter.
Barokken kom til Norge første gang omkring 1640, og den tidlige formen kalt bruskbarokk er særlig kjent fra kirkeinventar. Denne tidlige barokken har sitt kallenavn på grunn av likheten mellom svingningene i ørebrusken og formene som er brukt i stilen. Rundt 1680 kom neste fase, kalt blomsterbarokk, som ble preget av tunge akantusranker og særlig hos nederlenderne blomster av forskjellige slag. Rundt 1710 kom den tredje og siste fasen, båndbarokk, som brukte knekkede bånd sammen med akantus i dekorative elementer. Denne holdt seg til omkring 1740, da man fikk en overgang til régence og nokså raskt derfra til rokokko.
I Norge er Rosendal baroni ofte regna som det fremste eksempelet på en barokkbygning. Stilen fikk også et visst omfang i Christiania og Kristiansand. Der ble bygningene i stor grad oppført i renessansestil, men i plassarkitekturen var barokken viktigere.
Innen annen kunst er særlig Magnus Eliassøn Berg kjent for relieffer i elfenben i barokkstil. I malerkunsten slo barokken sterkt gjennom på kontinentet, men i Norge hadde man i perioden ikke noen selvstendig malerkunst.
.