lokalhistoriewiki.no

Bartholomeus Hågensen

Bartholomeus Hågensen (død 1685) var lagmann i Stavanger fra 1670 til 1685.

Embetskarriere

Hågensen fikk bestalling som lagmann 8. juni 1670.[1] Han innehadde embetet til han døde i 1685 (før 10. juni). Han ble gravlagt «i muret begravelse i Domkirken».[2]

Hågensen var viselagmann hos stefaren Johan Diriksen fra 1669 og fungerte som lagmann når Diriksen på grunn av alder eller sykdom ikke kunne fungere i embetet. Han fikk ekspektanse på embetet etter Diriksens død.[3] Han fungerte etter Diriksens død i embetet noen måneder før han selv ble utnevnt i embetet.

I noen måneder i årene 1681–1682 hadde Hågensen permisjon for å reise til København i privat ærend.[4]

Lagmann

I 1681 klaget Hågensen og sorenskriver Mikkel Gundersen over at Anniken Johansdatter forsøkte å forhale en sak. Hun ble beordret å stille kausjon for prosessen inntil Overhoffretten hadde avsagt dom.[5]

Den 23. juni 1684 avsa sorenskriveren og 12 menn i Jæren og Dalane dødsdommer over Halvor Rasmussen Krogen og Marte Klingshei. Dommen mot henne ble omgjort av Overhoffretten. Dommen var blitt avsagt i lagmannens nærvær.[6] Dommene skulle fullbyrdes i Kristiania slik at man sparte utgiftene med transport av fangene tilbake til Stavanger.

Hågensen fikk 3. mars 1683 befaling om å dømme i en tvist mellom sorenskriver Mikkel Gundersen (Ålborg) og allmuen.[7]

En rekke av Hågensens dommer ble anket til Overhoffretten eller er nevnt i dommer avsagt av Overhoffretten.[8]

Kommissær

I 1670 ble Hågensen oppnevnt til å sitte i kommisjon sammen med bl.a. lagmann Laurits Andersen Undal på Agder. De skulle behandle en tvist mellom sorenskriver på Lista Johan Einertsen og allmuen. Allmuen klaget over at sorenskriveren tok seg for mye betalt i sportler.[9]

Den 30. april 1680 ble Hågensen og tre andre menn i Stavanger oppnevnt som skiftekommissærer for å behandle skiftet etter oberst Christopher Gersdorff. Boet var komplisert. «Imens står oberst Gersdorffs lik ubegravd og gjelden øker».[10]

Den 19. mars 1681 ble Hågensen og tre andre menn oppnevnt i en kommisjon som skulle behandle skiftet etter biskop i Stavanger, dr. Christian Madsen Tausan.[11]

Den 11. juni 1681 fikk Hågensen og stiftamtmann over Kristiansand stift Ludvig Rosenkrantz ordre om å behandle tvister som sorenskriver Mikkel Gundersen var involvert i. Det ble vist til sorenskriverens klager over Peder Sørensen, fogd i Jæren og Dalane.[12]

Økonomi

Den 25. september 1683 fikk Hågensen kongebrev på å skulle få refundert omkostninger til reiser til Overhoffretten i Christiania. Hågensen hadde beklaget seg over at han må reise mer enn 50 mil og ofte ikke får dekket de omkostninger han er tilkjent. Han mente at folk av trettekjærhet innanket lagmannsdommer til Overhoffretten.[13]

Arkiv

I 1684 laget Hågensen en omfattende registratur over lensarkivet i Stavanger.

Familie

Hågensen var sønn av kjøpmann og overformynder i København, Hans Hågensen og Margaretha Bartskjærs.[14] Han døde i 1685. I seglet hans var det en fugl som har en utslått vinge, prikker seg på brystet ved nebbet, samt en hjelm med to «vesselhorn» med en stjerne mellom.

Hågensen var gift med Karen Karstensdatter Flintzholm, som bodde i Stavanger i 1690 og fremdeles i 1700.[15] Karen var datter av forrige lagmanns kone i hennes første ekteskap. Karen overlevde Haagensen. De hadde flere barn.

I 1686 ble Karen Karstensdatter og halvsøsteren Bodil Johansdatter, datter av lagmann Johan Diriksen, for stevnet av Jakob Jokumsen, sokneprest i Sogndal, «for atskilligt som han beklager seg sig paa skiftene etter sal. Johan Diriksen og hans hustru at være forurettet».[16]

Barn som er kjent:

a. Mette Bartholomeusdatter, f. 1672, d. 14.9. 1755; g.m. Jens Jensen Godtzen, f. 1671, d. 25.9. 1775, sokneprest til Ingstrup sogn i Ålborg stift. De solgte hus og grunn i Stavanger i 1700.

Bosted

Bartholomeus Haagensen bodde på Stranden.[17] I 1684 lå huset hans mellom eiendommene til Godske Sørensen og Henrich Rosenkilde.[18]

Den 15. juni 1686 solgte (enken) Karen Karstensdatter «et nøst og søgrunn i Østervåg»,[19] og 26. mars 1690 kjøpte hun den grunnen huset hennes stod på av Jens Godtzen, trolig svigersønnens far.

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:129.
  2. ↑ Marius Skadsem: Lagmenn i Rogaland, Stavanger 1950, s. 29.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:240.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:102, Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:52.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:178.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:80.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:52.
  8. ↑ Overhoffrettsdomar, bd. 1, saker i årene 1672-1674, 1676, 1679, Overhoffrettsdomar, bd. 2, sak 1682:30.
  9. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:488.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:24.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:51.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:93.
  13. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:201.
  14. ↑ S. Jørgensen: «Familien v. Møinichens Slægtebog», i Personalhistorisk Tidsskrift, 1, rekke, bd. 2 (1881), s. 159.
  15. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 225.
  16. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. II, s. 441.
  17. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 96.
  18. ↑ Manntall 1684 i Samlinger til Stavangers historie, bd. IV, s. 286.
  19. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. II, s. 450f. Det er trolig samme salg som det opplyses om i 1690.


  Bartholomeus Hågensen er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bartholomeus_Hågensen&oldid=1512946»