Bergverksslekt
Bergverksslekt er et begrep som brukes om familier som var knyttet til bergverkene, særlig Kongsberg Sølvverk, Røros Kobberverk og Blaafarveværket.
Historisk bakgrunn
Bergverkene ble bygget ut i Norge særlig fra 1600-tallet med etableringen av landets fremste bergverk, Kongsberg Sølvverk (1623), senere også Røros Kobberverk (1644) og Blaafarveværket (1776). Bergverkssamfunnene skilte seg ut gjennom høy grad av innvandring fra det tyskspråklige Europa, men også Sverige og Vallonia. På Kongsberg var halve befolkningen på et tidspunkt av tysk opprinnelse. Innvandrerne var tekniske eksperter, som dannet en ny elite i bergverkssamfunnene de bygget opp og ble del av, som ledere, ingeniører og erfarne håndverkere. Det var vanlig at sønner fulgte i fedrenes fotspor, som førte til dynastier av bergverksingeniører og -ledere. Bergverkssamfunnene hadde også en urban kultur, og Kongsberg var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by, bare forbigått av Bergen, og dermed Østlandets største by.
Bergverkssamfunnene skilte seg på mange måter fra omgivelsene, både gjennom sin innvandrerbefolkning, delvis tysk språk og bergverkstradisjoner, egen jurisdiksjon og bergverksordning, og også gjennom muligheten for sosial mobilitet internt i bergverkssamfunnene. Bergverkene var hierarkisk oppbygget med en kompleks sosial struktur, men en bergverksarbeider kunne stige i gradene til å bli borhauer, den mest erfarne formen for bergverksarbeider i egentlig forstand, og deretter stiger, altså leder, oppsynsmann eller ingeniør, og dermed bli en del av funksjonær- eller lederklassen ved bergverkene. Håndverket som ble utøvet ved bergverkene var teknisk avansert og for eksempel en bergsmed hadde en høy sosial posisjon ved bergverket. Bergverkene var også attraktive arbeidsgivere i seg selv. Den sosiale mobiliteten skjedde også i større grad internt ved bergverkene, gjennom at man gikk gradene og fikk praktisk erfaring. De sosiale skillene internt i bergverkssamfunnene var derfor noe mer glidende enn ellers i samfunnet, der skillet mellom for eksempel bønder og embetsmenn var langt skarpere.
Bergverksslekter
Noen kjente bergverksslekter er:
Litteratur
- Berg, Bjørn Ivar. Tyskere ved norske bergverk på 1500-tallet, Kongsberg: Norsk bergverksmuseum, 2000.
- Bergwitz, Joh. K. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924, bind 1, Kristiania: Grøndahl, 1924.
- Bergwitz, Joh. K. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924, bind 2, Kristiania: Grøndahl, 1924.
- Huhnhäuser, Alfred. Die deutsche Einwanderung in Kongsberg, Oslo: 1944.